Politidirektoratets likestillingsredegjørelse i strid med loven
I fjor klagde ombudet Politidirektoratets likestillingsredegjørelse inn for Diskrimineringsnemnda. Det er nå fattet et vedtak i saken som sier at redegjørelsen ikke oppfyller kravene og er i strid med loven.
– Diskrimineringsnemnda gir oss medhold i langt på vei hele klagen, og det er vi glade for, sier likestilling- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Politidirektoratets likestillingsredegjørelse for 2021 er ifølge Diskrimineringsnemnda i strid med redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a. Ombudet har hele tiden ment at Politiet må rapportere for underliggende enheter, distrikter og særorgan i likestillingsredegjørelsen, og at det skal henvises til redegjørelsen i årsrapporten. Diskrimineringsnemndas vedtak er tydelig på at Politiets redegjørelse for likestillingsstatus og arbeidet de gjør på likestillingsfeltet ikke oppfyller kravene for blant annet:
- uttak av foreldrepermisjon, kartlegging av ufrivillig deltid eller lønnskartlegging
- tiltak rettet mot alle diskrimineringsgrunnlag
- for hvordan det jobbes med likestilling, herunder involvering av og samarbeid med tillitsvalgte
– Politidirektoratet beskriver verken likestillingsutfordringene de står i, eller tiltakene de har satt i verk på bakgrunn av disse, godt nok i redegjørelsen. Det er viktig at politiet med sitt samfunnsoppdrag, og som en av Norges største etater, gjør rede for sitt likestillingsarbeid på en bedre måte enn det som fremgår av politiets årsrapport for 2021, sier Thon.
Bakgrunn for saken
Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) ble utvidet og styrket fra 1. januar 2020. En viktig del av plikten handler om at offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere av en viss størrelse har en lovpålagt plikt til å rapportere om hva som er status for likestilling i virksomheten, og hvordan de jobber for å fremme likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Ombudet skal følge opp bestemmelsene om ARP i loven, noe som blant annet innebærer kontroller av arbeidsgiveres likestillingsredegjørelser. I 2021 gjorde ombudet en gjennomgang av ni store virksomheter og deres likestillingsredegjørelser. Disse var Equinor, Hydro, Telenor, Nordre Follo kommune, Karmøy kommune, Horten kommune, Utdanningsdirektoratet, Landbruk- og matdepartementet, og Politiet.
Ingen av de 9 virksomhetene oppfylte da minimumskravene i loven. De fikk siden tilbud om dialog og veiledning der ombudet presiserte hvilke punkter det var særlig viktig å jobbe videre med. Resultatet av dette arbeidet var at de private virksomhetene fikk redegjørelsene sine godkjent, mens de offentlige fremdeles slet med å oppfylle alle kravene i loven. Politiets redegjørelse hadde dessverre fortsatt altfor store mangler, noe som var grunnen til at ombudet bestemte seg for å klage dem inn for Diskrimineringsnemnda.
Ombud Bjørn Erik Thon uttalte den gang at redegjørelsen slik den var utformet, ikke bidro til å skjerpe oppmerksomheten rundt likestilling i politiet, og at dette var alvorlig. Han mener fortsatt det samme.
– Politiet er en svært stor offentlig virksomhet. Det stilles større krav til offentlige enn til private virksomheter, og større krav til store enn til små virksomheter. Det kan ikke være sånn at private virksomheter med færre ansatte skal rapportere bedre på likestilling enn politiet, sier Thon.
Dette er den første klagesaken som behandles av Diskrimineringsnemnda etter at §26 ble skjerpet 1.1.2020.
Politidirektoratets argumenter
Politidirektoratet bestrider ikke påstandene og anerkjenner at redegjørelsen for2021 ikke var tilstrekkelig. De forteller at de over flere år har jobbet med mangfold og likestilling, både sentralt og lokalt. Men de sier også at redegjørelsene frem til 2021 i for liten grad har synliggjort det arbeidet som faktisk gjøres på nasjonalt nivå, og i underliggende enheter, distrikt og særorgan. Direktoratet sier at dette er forsøkt ivaretatt i større grad og vil videreutvikles i kommende rapporteringer.
Prinsipiell verdi
Diskrimineringsnemndas vedtak er grundig og detaljert. Dette mener ombudet har stor prinsipiell verdi fordi det konkretiserer lovkravene virksomheter må forholde seg til. Denne tematikken er også noe ombudets veiledningstjeneste får mange henvendelser om.
– Vedtaket er tydelig på ansvarsforholdet mellom direktorat og etat. Det presiserer både nedre terskel og et fornuftig tak for hva loven krever av virksomheter, spesielt så store som Politiet når det gjelder innhold i likestillingsredegjørelsen. Også sier den til slutt noe om at redegjørelsen må være tilgjengelig og ikke minst oversiktlig for at hensikten med loven skal være oppfylt, sier Thon.
