Ber om tøffere håndheving av barns digitale rettigheter
Barns rettigheter på nett blir i altfor liten grad ivaretatt. I dag overleverte ni organisasjoner krav til barne- og familieminister Lene Vågslid om strengere håndheving og bedre beskyttelse på nett og i sosiale medier.
Barn og unge blir utsatt for avhengighetsskapende mekanismer, skadelig innhold og et massivt kommersielt press på nett og i sosiale medier. Samtidig er håndhevingen av barns rettigheter lite effektiv og med få sanksjoner.
Likestillings- og diskrimineringsombudet, Kreftforeningen, Redd Barna, Barneombudet, Forbrukerrådet, Unicef, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Press og Amnesty fremmer nå fem krav for å sikre mer effektiv håndheving.
Manglende håndheving av barns rettigheter på nett og i sosiale medier er også et likestillingsproblem. Det kommersielle presset bidrar til å forsterke og reprodusere destruktive kjønnsstereotypier, blant annet uoppnåelige skjønnhetsidealer, og forherligelse av vold og grenseløs adferd.
– Barn har rett til beskyttelse mot diskriminering, vold og skadelig innhold, også på nett. At dagens regelverk i liten grad håndheves, er uholdbart. Derfor stiller vi oss bak kravene om tøffere tiltak. Bedre håndheving vil også bidra til å beskytte barn som i dag er særlig utsatt for hets og hat, som barn med funksjonsvariasjoner og barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Forpliktet til å beskytte barn
Norge har en rekke bindende forpliktelser overfor barn, og det innebærer at eksisterende regler må håndheves på en måte som gjør at barns rettigheter respekteres i digitale flater, ikke bare på papiret.
– Dagens håndhevingssystem for regelbrudd på digitale flater inneholder hindringer for effektiv og avskrekkende håndheving. Resultatet er omfattende brudd på barns rettigheter på nett, og få insentiver til å oppfylle lovens krav, sier Thon.
LDO støtter det nye lovforslaget om å utvide forbrukertilsynets hjemler til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på markedsføringsloven, der barn er offer for bruddene.
– Forslaget innebærer en bedring i ønsket retning, men vi mener regjeringen bør gjøre mer. Det må koste for næringsdrivende å bryte loven, sier ombudet.
Fem krav overlevert barne- og familieminister Lene Vågslid
1. Ansvar for å håndheve barns rettigheter må plasseres hos tilsynsmyndigheter med sanksjonsmuligheter, i stedet for hos selvreguleringsordninger.
Enkelte regler som skal beskytte barn håndheves av egne bransjeorganiserte selvreguleringsorganer uten formelle sanksjonsmuligheter. Dette gjør dem uegnet til å håndheve barns rettigheter, slik vi har sett med Matvarebransjens faglige utvalg og Fagutvalet for influensermarkedsføring.
2. Det må være en reell risiko for avskrekkende økonomiske sanksjoner, spesielt i saker som gjelder barn.
Sanksjoner benyttes som regel som en siste utvei etter gjentatte forsøk på veiledning eller ved spesielt alvorlige overtredelser. Når svært mange aktører bryter barns rettigheter, slik tilfellet er i dag, mener vi at dialog og veiledning av enkeltaktører ikke er tilstrekkelig.
3. Klageordningene må tilpasses barn.
For at barn skal ha reell mulighet til å klage på lovbrudd som rammer dem selv, må klagemuligheten være lett tilgjengelig for barn eller deres foresatte. Interesseorganisasjoner må også kunne klage inn systemiske brudd på barns rettigheter uten å representere enkeltbarn.
4. Skjevheten ved at næringslivet har større mulighet til å få overprøvd vedtak enn de som ivaretar barns rettigheter, må rettes opp.
At næringsdrivende kan ta saken til retten, mens tilsynsmyndigheten ikke kan få en rettslig overprøving av vedtak, innebærer en uholdbar skjevhet i næringsdrivendes favør og i barns disfavør.
5. Tilsynsmyndigheter som håndhever barns rettigheter, må sikres tilstrekkelige ressurser.
Ileggelse av økonomiske sanksjoner krever mye ressurser, og i mange tilfeller både juridisk og teknisk kompetanse. Tilsynsmyndigheter som håndhever barns rettigheter må derfor ha mer ressurser for å sikre at regelverkene håndheves effektivt.
