Ombudet ut mot utvanning av menneskerettigheter på det digitale området
En fersk lekkasje fra EU-kommisjonen viser at demokratisk vedtatte lover om kunstig intelligens og digitale tjenester er i ferd med å vannes ut. Det gjør at fundamentale rettigheter for folk i hele Europa står i fare.
I dag sendes brevet signert av ombudet og 126 andre organisasjoner hvor vi ber EU-kommisjonen om å ikke reforhandle vedtatte lover på det digitale området. Forordningene som Digital Services Act og AI act har som formål å sikre borgenes fundamentale rettigheter i møte med ny digital teknologi. Nå er disse rettighetene i ferd med å svekkes før de har tredd i kraft.
KI-forordningen er Europas første lovregulering som stiller lovkrav til KI-teknologi spesifikt. Det er helt nødvendig all den tid KI-teknologi evner å forsterke skjevheter og reprodusere diskriminerende mønstre, samtidig som disse systemene tas i bruk over en lav sko, også i kjernearbeidet i privat og offentlig sektor. KI-forordningen ble vedtatt av EU i fjor sommer og bestemmelsene trer i kraft stegvis i årene fremover. I Norge var KI-loven på høring i høst slik at forordningen kan bli en del av norsk rett.
– Vi ga vår støtte til innføringen i vårt høringssvar. Men nå ser vi altså at flere av disse garantiene for å sikre ansvarlig utvikling av kunstig intelligens, reforhandles etter press fra andre land utenfor Europa, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Den såkalte forenklingsprosessen, ofte omtalt som «Digital Omnibus», betyr at kontrollmekanismene bygges ned for å la tekgigantene operere mer fritt villt. KI-systemer påvirker og langt på vei avgjør beslutninger som rammer folk direkte, f.eks ved rekruttering, helsehjelp, mottak av sosiale tjenester, banklån og forsikringsvilkår. En del av endringene som forhandles om nå innebærer å fjerne kravet om at selskaper må registrere slike høyrisikosystem.
– Dette kan bety at systemer der diskrimineringsrisiko forekommer skjules for samfunnet og for tilsynsapparatet – med andre ord mindre transparens og større risiko for at menneskerettighetsbrudd ikke oppdages. Dette godtar vi ikke, avslutter Thon.
