Hamar kommune felt for mangelfull likestillingsredegjørelse
Diskrimineringsnemnda er tydelig på at kommunens likestillingsredegjørelse ikke oppfyller de obligatoriske minimumskravene som loven stiller.
Ombudet har som mandat å følge opp bestemmelsene om arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 26 og 26 a. I den forbindelse gjennomfører vi årlig kontroll av arbeidsgivere hvor vi ser nærmere på hvordan de følger denne plikten.
I 2023 kontrollerte ombudet blant annet Hamar kommune sin likestillingsredegjørelse for 2022. Ombudet kom da frem til at redegjørelsen ikke var i tråd med lovens krav. I 2024 gjennomførte vi derfor en oppfølgingskontroll av kommunens redegjørelse for 2023. Kommunen hadde på det tidspunktet ikke gjort særlige forbedringer, og ombudet valgte derfor å klage inn saken for Diskrimineringsnemnda.
– På klagetidspunktet var det rundt 2500 ansatte i Hamar kommune. Dette er altså en stor offentlig virksomhet, en tjenesteyter lokalt, og det må kunne stilles høye krav og forventninger til deres likestillingsredegjørelse, sier jurist og seniorrådgiver i ombudet, Andreas Erichsen.
Store mangler i redegjørelsen
Diskrimineringsnemnda har nå fattet vedtak i saken og gir ombudet fullt medhold. Nemnda er tydelig på at likestillingsredegjørelsen ikke oppfyller de obligatoriske minimumskravene som loven stiller. Kommunen må redegjøre for både andelen midlertidige ansatte og ansatte i foreldrepermisjon, noe Hamar kommune ikke hadde gjort. Videre må det kartlegges og redegjøres for ufrivillig deltid for hele virksomheten, ikke bare innenfor ett tjenesteområde, og på andelen av hvert kjønn. Kommunen hadde kun kartlagt og redegjort for ufrivillig deltid på tjenesteområdet helse og omsorg, og de hadde heller ikke redegjort for andelen av hvert kjønn. Redegjørelsesplikten er tydelig på at man også må gjennomføre en lønnskartlegging og redegjøre for resultatene, noe kommunen ikke kunne vise til.
– Vi er svært fornøyde med at nemnda er så tydelig og enig i våre anførsler. Vi kommer til å bruke uttalelsene til nemnda i vårt videre arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten, men dette kan også bli et godt verktøy for resten av kommune-Norge slik at de kan se hva som må til for å være i tråd med lovens krav, sier Erichsen.
Arbeid mot trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold var fraværende
Videre peker nemndas vedtak på at kommunen ikke har redegjort for hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i tilstrekkelig grad. Kommunen beskrev kun ett rekrutteringstiltak som handlet om menn i helsesektoren. Utover dette var det ingen beskrivelser av de øvrige diskrimineringsgrunnlagene eller personalpolitiske områdene. Innhold om arbeid mot trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold var også fraværende.
– En kommune, hvor mange av arbeidsplassene er innenfor risikoutsatte sektorer som helse og utdanning, må ha et tydelig fokus på arbeid mot trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Ved å være kjent med risikoene, så kan man iverksette tiltak og evaluere arbeidet for å sikre de ansatte et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø, sier Erichsen.
