Utsatt for hatkriminalitet?
Trenger du hjelp til å vurdere saken din? Få gratis hjelp av erfarne advokater.
Hatkrimnettverket består av enkeltpersoner og organisasjoner som representerer grupper berørt av hatkriminalitet.
LDO koordinerer nettverket for å fremme samarbeid på hatkrimfeltet.
Nettverket samarbeider med Preto Askevold Advokatfirma og Advokatfirmaet Lippestad.
Personer som lurer på om de har blitt utsatt for hatkriminalitet, tar selv direkte kontakt med det advokatfirmaet de ønsker og får deretter gratis advokathjelp så raskt som mulig.
Prosjektet er opprettet med midler fra HATECYCLE-prosjektet ved Universitet i Oslo. Prosjektet varer ut 2026.
Nettsiden hatkriminalitet.no er et nytt tilbud der alle som lurer på om de har blitt utsatt for hatkriminalitet får gratis advokathjelp og støtte til å vurdere politianmeldelse.
– Vi håper at dette tilbudet vil føre til at flere anmelder hatkriminalitet. Vår erfaring er at mange er usikre på om det de har blitt utsatt for er hatkriminalitet etter straffeloven, eller er redde og har behov for støtte og informasjon før de anmelder. Hatkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og ingen skal måtte stå alene i å vurdere om de har blitt utsatt for hatkriminalitet, sier Likestillings- og diskrimineringsombudets fagansvarlige for hat, Martine Guntveit.
Mørketall
For at noe skal regnes som hatkriminalitet etter straffeloven, må det være en sammenheng mellom handlingen eller ytringen en person har blitt utsatt for og etnisitet (hudfarge og etnisk eller nasjonal opprinnelse), religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og funksjonsnedsettelse. Eksempler på hatkriminalitet kan være vold, trusler eller hatefulle ytringer som er fremsatt på grunn av at man sitter i rullestol eller bruker hijab.
– Selv om antallet politianmeldelser av hatkriminalitet har økt de siste årene, er grunn til å tro at det fortsatt er mørketall. Dette gjelder særlig når det kommer til nedsatt funksjonsevne og nasjonale minoriteter, der det er svært få anmeldelser og saker, sier Guntveit.
Forskning viser også at mange er usikre på å anmelde en sak om hatkriminalitet fordi de mangler tillit til politiet, har tidligere negative erfaringer med politiet eller ikke vet hvordan man går frem rent praktisk for å politianmelde hatkriminalitet.
