Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse er et av flere diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Vi har alle en funksjonsevne. Noen av oss blir funksjonshemmet i møte med omgivelsene og samfunnet, fordi vi bryter med funksjonsnormen.
Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse
Å være funksjonshemmet trenger ikke bety at man har nedsatt funksjonsevne. Etter loven er det likevel slik at det er personer med «funksjonsnedsettelse» som har diskrimineringsvern.
Begrepet «funksjonsnedsettelse» er ikke definert i loven. En vanlig forståelse av funksjonsnedsettelse er tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer. Begrepet omfatter også psykiske lidelser som for eksempel depresjon eller bipolar lidelse.
Hva som er årsaken til funksjonsnedsettelsen, har ikke betydning. Det er ikke et krav i loven til funksjonsnedsettelsens varighet eller alvorlighetsgrad, men bagatellmessig eller forbigående funksjonsnedsettelse er ikke omfattet.
Du er beskyttet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, uansett hvor diskrimineringen skjedde. Du har også beskyttelse mot diskriminering på grunn av tidligere eller antatt funksjonsnedsettelse.
Ikke all forskjellsbehandling er ulovlig. Forskjellsbehandling som er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, er lovlig. Det er den som forskjellsbehandler en person på grunn av hens funksjonsnedsettelse som må kunne begrunne at disse vilkårene er oppfylt.
I arbeidslivet
I arbeidslivet er det i noen tilfeller lov å direkte forskjellsbehandle noen på grunn av funksjonsnedsettelse. For eksempel vil godt syn være avgjørende for å jobbe som pilot. Det er også et saklig krav å stille av hensyn til blant annet passasjerenes sikkerhet. Arbeidsgivere har som hovedregel ikke lov til å hente inn opplysninger om en arbeidssøkers funksjonsnedsettelse. Det kan være lovlig hvis opplysningen har avgjørende betydning for jobben som skal gjøres, slik som i piloteksempelet over.
Trakassering
All form for trakassering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Hvis noen gjør noe mot deg som du opplever krenkende, skremmende eller ydmykende, og grunnen er at du er funksjonshemmet, så kan det være du er utsatt for trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse.
For at en trakasserende ytring skal være ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven, må ytringen være rettet mot en konkret person eller en konkret personkrets. Generelle ytringer rettet mot grupper vil ikke være trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand. Men hatefulle ytringer rettet mot en gruppe, på grunn av funksjonsnedsettelse, kan være straffbart etter straffeloven.
Straffbar diskriminering og hatkriminalitet
Straffeloven § 185 forbyr ytringer som er av så grove
og skadelige at de derfor ikke er vernet av ytringsfriheten. For at en ytring skal anses som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, skal den true, forhåne, eller fremme hat eller ringeakt på grunn av noens nedsatte funksjonsevne.
Blir du nektet tilgang til en vare eller tjeneste, og årsaken er at du har nedsatt funksjonsevne, kan dette være straffbar diskriminering. Det kan for eksempel være at du ikke får komme inn på et utested på grunn av funksjonsnedsettelsen din, med mindre dette skyldes manglende fysisk tilrettelegging.
Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelse, kalles hatkriminalitet.
Individuell tilrettelegging
Hvis du har nedsatt funksjonsevne, har du rett på egnet individuell tilrettelegging ved behov. Retten gjelder for barn i barnehage, elever i skolen, studenter i utdanning, deg som får varige kommunale helse- og omsorgstilbud, og for deg som søker jobb eller er i arbeidslivet. Brudd på retten til individuell tilrettelegging, er diskriminering. Les mer om tilrettelegging her.
Universell utforming og tilgjengelighet
Universell utforming betyr at omgivelsene våre er laget på en slik måte at de kan brukes av flest mulig, uten stigmatiserende særløsninger og uten behov for hjelp fra andre mennesker. Hvis du ikke får lik tilgang som andre til offentlige bygg, uteområder eller tjenester, kan dette være diskriminering hvis det skyldes manglende universell utforming. Det samme gjelder private virksomheter, eksempelvis butikker, restauranter og kinoer.
Også nettsider, bestillingsapper og betalingsautomater skal være universelt utformet. Hvilke krav som gjelder for å være universelt utformet står i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og i IKT-forskriften til likestillings- og diskrimineringsloven. Alle offentlige og private virksomheter har plikt til å tilrettelegge, slik at flest mulig kan bruke den samme løsningen.
FN
FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre menneskerettighetene til funksjonshemmede. Norge er forpliktet til å følge konvensjonen, og ombudet har ansvar for å føre tilsyn med, og rapportere om norsk lov og offentlig forvaltning er i samsvar med den.
Et mer likestilt samfunn
Ombudet jobber hver dag for et mer likestilt samfunn, og har opp igjennom årene jobbet med flere ulike temaer som er direkte knyttet til funksjonshemmedes rettigheter. Eksempler på dette er blant annet bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming, retten til selvbestemmelse, retten til et selvstendig liv, og inkorporering av CRPD i norsk lovgivning. Les mer om pådriverarbeidet vårt her.
Diskrimineringssituasjoner
Her finner du utdypende informasjon om mange av de vanligste situasjonene knyttet til diskriminering som oppstår i samfunnet vårt. Historiene er basert på henvendelser som har kommet inn til ombudets veiledningstjeneste. Se om du kjenner deg igjen, og samtidig finn ut hva du kan gjøre for å løse saken din.