Kjønnsuttrykk

Kjønnsuttrykk er et av flere diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Med kjønnsuttrykk menes hvordan kjønn og kjønnsidentitet bevisst eller ubevisst uttrykkes eller oppfattes av andre. Det kan for eksempel være med stemme, klær, kroppsspråk eller sminke. Du er beskyttet mot diskriminering på grunn av kjønnsuttrykk, uansett hvor diskrimineringen skjedde.

Mann med sminke og leppestift iført svart singlet poserer på et gatehjørne. Foto

Diskriminering på grunn av kjønnsuttrykk

Det å utfordre måten kjønn tradisjonelt har blitt uttrykt på, kan gjøre en person mer utsatt for diskriminering eller trakassering. Grunnlaget kjønnsuttrykk henger ofte sammen med kjønnsidentitet, men ikke alltid. Hvis du bryter med normene for hvordan kjønn tradisjonelt uttrykkes, har du et vern – uansett hva kjønnsidentiteten din er. En cismann som bruker sminke eller klær som tradisjonelt oppfattes som feminine, har vern mot diskriminering på grunn av kjønnsuttrykk. Personer som bryter med normer for kjønn, har i tillegg et vern mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet. Les mer om kjønnsidentitet her. 

I arbeidslivet

Ikke all forskjellsbehandling er ulovlig. Forskjellsbehandling som er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, er lovlig. I arbeidslivet er det et tilleggsvilkår for at direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønnsuttrykk er lovlig. Da må kjønnsuttrykket være avgjørende for arbeidet som skal gjøres i den aktuelle stillingen. Det skal derfor en del til for at slik forskjellsbehandling er lovlig.

Arbeidsgivere og offentlige virksomheter skal jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering på feltet kjønnsuttrykk.

Trakassering

All form for trakassering på bakgrunn av kjønnsuttrykk er forbudt. Hvis noen gjør noe mot deg som du opplever som krenkende, skremmende eller ydmykende, fordi du har et utradisjonelt kjønnsuttrykk, kan det være trakassering.

For at en trakasserende ytring skal være ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven, må ytringen være rettet mot en konkret person eller en konkret personkrets. Generelle ytringer rettet mot grupper vil ikke være trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand. Men hatefulle ytringer rettet mot en gruppe, på grunn av kjønnsuttrykk, kan være straffbart etter straffeloven.

Straffbar diskriminering og hatkriminalitet

Straffeloven § 185 forbyr ytringer som er av så grove
og skadelige at de derfor ikke er vernet av ytringsfriheten. For at en ytring skal anses som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, skal den true, forhåne, eller fremme hat eller ringeakt på grunn av noens kjønnsuttrykk.

Blir du nektet tilgang til en vare eller tjeneste, og årsaken er kjønnsuttrykket ditt, kan dette være straffbar diskriminering. Det kan for eksempel være at du ikke får komme inn på et utested eller ikke får en frisørtime, på grunn av kjønnsuttrykket ditt.

Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i kjønnsuttrykk, kalles hatkriminalitet.

Et mer likestilt samfunn

Ombudet har opp igjennom årene jobbet med flere ulike temaer som er direkte knyttet til kjønnsuttrykk. Eksempler på dette er innføring av et tredje juridiske kjønn, diskrimineringsvern for transpersoner og hvordan offentlige virksomheter skal være pådrivere for likestilling.

Du kan også lese mer om kjønnsuttrykk ved å besøke organisasjonen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) sine hjemmesider.

Diskrimineringssituasjoner

Her finner du utdypende informasjon om mange av de vanligste situasjonene knyttet til diskriminering som oppstår i samfunnet vårt. Historiene er basert på henvendelser som har kommet inn til ombudets veiledningstjeneste. Se om du kjenner deg igjen, og samtidig finn ut hva du kan gjøre for å løse saken din.