Seksuell orientering

Seksuell orientering er et av flere diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Med seksuell orientering menes hvem du retter kjærligheten og seksualiteten din mot. Du er beskyttet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, uansett hvor diskrimineringen skjedde.

To unge jenter i solskinn i bybildet ser på mobil mens de holder fargerike handleposer. Foto

Diskriminering på grunn av seksuell orientering

Likestillings- og diskrimineringsloven gir først og fremst et vern til personer som bryter med samfunnets normer for seksualitet, for eksempel homofile, lesbiske og bifile. Per i dag er ikke aseksualitet eller seksuelle aktiviteter eller preferanser som BDSM eller fetisjisme omfattet av diskrimineringsvernet.

Hvis du for eksempel ikke kommer inn på et utested eller ikke får leie bolig fordi du er homofil, lesbisk eller bifil, kan det være diskriminering.

Ikke all forskjellsbehandling er ulovlig. Forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering er lovlig hvis den er saklig, nødvendig og ikke urimelig inngripende overfor deg. Det er den som forskjellsbehandler som må begrunne at forskjellsbehandling er lovlig.

I arbeidslivet

I arbeidslivet er det sjeldent lovlig å forskjellsbehandle deg direkte på grunn av din seksuelle orientering. Det er også forbudt å spørre om den seksuelle orienteringen din på jobbintervju. Men i noen tilfeller kan det være lov, for eksempel hvis du søker jobb som prest i et trossamfunn hvor homofilt samliv er i strid med trossamfunnets religiøse lære. Dette har med religionsfriheten å gjøre. I slike tilfeller må forskjellsbehandlingen være saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende for å være lovlig. I tillegg må den seksuelle orienteringen ha avgjørende betydning for at man kan gjøre arbeidet som tilhører stillingen man søker på.

Arbeidsgivere og offentlige virksomheter skal jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering på feltet seksuell orientering.

Trakassering

All form for trakassering på bakgrunn av seksuell orientering er forbudt. Hvis noen gjør noe mot deg som du opplever som krenkende, skremmende eller ydmykende, og dette har sammenheng med din seksuelle orientering, kan det være du er utsatt for trakassering.

For at en trakasserende ytring skal være ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven, må ytringen være rettet mot en konkret person eller en konkret personkrets. Generelle ytringer rettet mot grupper vil ikke være trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand. Men hatefulle ytringer rettet mot en gruppe, på grunn av religion eller livssyn, kan være straffbart etter straffeloven.

Straffbar diskriminering og hatkriminalitet

Straffeloven § 185 forbyr ytringer som er av så grove
og skadelige at de derfor ikke er vernet av ytringsfriheten. For at en ytring skal anses som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, skal den true, forhåne, eller fremme hat eller ringeakt på grunn av noens seksuelle orientering.

Blir du nektet tilgang til en vare eller tjeneste, og årsaken er at du er homofil, bifil eller lesbisk, kan dette være straffbar diskriminering. Det kan for eksempel være at du ikke får komme inn på et utested eller ikke får en frisørtime, på grunn av den seksuelle orienteringen din.

Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i seksuell orientering, kalles hatkriminalitet.

Et mer likestilt samfunn

Ombudets ansatte har jobbet med flere ulike temaer som er direkte knyttet til seksuell orientering. Eksempler på dette er blant annet kurs og foredrag, deltakelse på pride-markeringer, arbeid for likeverdig eldreomsorg for skeive, likestilt foreldreskap og arbeid mot hatkriminalitet.

Du kan også besøke organisasjonen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) sine hjemmesider for mer kunnskap.

Diskrimineringssituasjoner

Her finner du utdypende informasjon om mange av de vanligste situasjonene knyttet til diskriminering som oppstår i samfunnet vårt. Historiene er basert på henvendelser som ombudets veiledningstjeneste har fått inn. Se om du kjenner deg igjen, og samtidig finn ut hva du kan gjøre for å løse saken din.