Forslag om opphevelse av utlendingsloven §38 c og ny bestemmelse i utlendingsforskriften om sterkere vektlegging av barns tilknyning til riket

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets høringsbrev av 1. november 2006, med frist for å inngi merknader til 13. desember 2006.

Ombudet har følgende merknader.

Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter departementets forslag om å oppheve utlendingsloven § 38 c. Ombudet mener at det ikke bør være en høyere terskel for omgjøring av et endelig avslag etter utlendingsloven enn den som følger av forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett. Dersom det på anmodningstidspunktet foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier innvilgelse bør Utlendingsnemnda kunne omgjøre et vedtak til gunst for søkeren. Som departementet selv påpeker vil endringer særlig kunne komme barn til gode, særlig kombinert med forslaget om ny § 25 a i utlendingsforskriften. I de tilfeller hvor nemnda i dag må sende saken tilbake til Utlendingsdirektoratet vil endringen være ressursbesparende, og sakbehandlingstiden vil bli kortere. Dette er i seg selv hensiktsmessig.

Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter videre forslaget om innføringen av en ny § 25 a i utlendingsforskriften. Ombudet ser svært positivt på at utlandske barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt ved vurderingen om det foreligger sterke menneskelige hensyn. At innvandringspolitiske hensyn i større grad må vike for barns opparbeidete tilknytning til riket signaliserer at man i større grad ønsker å fokusere på barnets beste også når det gjelder barn som søker oppholdtillatelse.

Ombudet ønsker å problematisere at det er barnets alder på vedtakspunktet i asylsaker som skal være avgjørende. For det første kan dette gå ut over barn som omfattes av asylsaker med svært lang saksbehandlingstid.

Dette vil i prinsippet bety at forvaltningens egen trenering, eller urimelige lange saksbehandlingstid i enkelte saker vil slå urimelig ut for personer som kom til Norge som barn, men senere har blitt 18 år. For det andre har departementet selv påpekt at det i asylsaker hvor barn er medføgende, kan vær tilfeldig om barnet selv har fremmet asylsøknad eller søknad om familiegjenforening.

Når de gjelder den vurderingen av barnets tilknytning til riket i i forhold til utl. § 8 annet ledd, støtter ombudet departementet i at denne må være skjønnsmessig, og at opparbeidet tilknytning etter endelig avslag skal kunne telle med. Det vil ofte være likegyldig om tilknytningen har skjedd med eller uten lovlig opphold for et barn som faktisk har levd viktige år av sitt liv i Norge.

Med vennlig hilsen

 Ann Helen Aarø Tone R. Bjellaanes
Avdelingsleder

Rådgiver