Høringssvar - Forskrifter til trossamfunnsloven
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets høringsbrev av 27. mai 2020 og til utkastet til forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn.
Vi ønsker særlig å kommentere den delen av forslaget som gjelder bestemmelsene om grunnlag for å nekte tilskudd (forskriften kapittel 4) og tilskuddsmyndighetens kompetanse og ressursbehov i den forbindelse. Videre har vi noen merknader til tros- og livssynssamfunnenes plikt til å rapportere om likestilling (forskriften § 15).
Overordnet merknad
Etter den nye trossamfunnsloven og de tilhørende forskriftene får nå tilskuddsmyndigheten nye oppgaver, samt et nytt regelverk å forholde seg til ved tildeling av tilskudd. Vi vil anta at særlig oppfølging av rapporteringsplikten til trossamfunnene knyttet til likestilling, samt vurderinger av om brudd på diskrimineringsforbudene kan grunnlag for å nekte tilskudd, vil kreve ny kompetanse hos tilskuddsmyndigheten. Av erfaring vet vi at religiøst begrunnet forskjellsbehandling og spørsmål om diskriminering i trossamfunn kan reise kompliserte juridiske spørsmål, og at slike vurderinger kan være vanskelige. Det er derfor viktig at det blir prioritert å bygge opp slik juridisk kompetanse i begge de to embetene som skal være tilskuddsmyndighet.
For at de nye bestemmelsene skal virke etter hensikten, må det også settes av tilstrekkelig med ressurser til å kunne utføre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte. Som illustrasjon på ressursbehovet vil vi også trekke frem § 11 (3) i utkastet til forskrift. Bestemmelsen gir Fylkesmannen hjemmel til å gjøre stedlige undersøkelser, invitere til møte, be om skriftlig redegjørelse, eller be om særskilt rapportering fra tros- eller livssynssamfunnet.
Det vil for øvrig være viktig å gi god informasjon om den nye rapporteringsplikten om likestilling og innholdet i den til tros- og livssynssamfunnene, for eksempel gjennom utvikling av en veileder. Det vil antakelig også i mange tilfeller være behov for mer konkret og praktisk rettet veiledning av de enkelte tros- og livssynssamfunnene. Her vil vi foreslå at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfun kan få en aktiv rolle, og at rådet får tilført midler for å drive et slikt arbeid.
Til forskriften § 15 – Årsrapport
Bestemmelsen i forskriften § 15 (6) angir mer detaljert hva plikten til å rapportere på likestilling i trossamfunnsloven § 7 første ledd innebærer. Vi har en merknad til henvisningen til «diskrimineringsgrunnlag» i forskriften på dette punktet.
Trossamfunnsloven § 7 første ledd fastsetter plikt til å «redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling», samt redegjøre for «eventuell forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger». I loven er altså plikten til å redegjøre for tilstand og tiltak knyttet opp mot diskrimineringsgrunnlaget kjønn, mens plikten til å redegjøre for eventuell forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger, ikke er koblet til noe bestemt diskrimineringsgrunnlag.
Det fremgår imidlertid av forarbeidene til trossamfunnsloven at forskjellsbehandlingen som omfattes av rapporteringsplikten må ha sammenheng med forhold som er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6, som kjønn, etnisitet, alder, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering (samlivsform), kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, jf. Prop. 130 L (2018-2019) kapittel 24 side 259.
Ifølge utkastet til forskrift § 15 (6) bokstav c omfatter denne delen av redegjørelsesplikten «eventuelle begrensninger tros- eller livssynssamfunnet har eller praktiserer når det gjelder tilgang til egne aktiviteter, styrende organer, verv eller stillinger som har sammenheng med ett eller flere diskrimineringsgrunnlag».
Av pedagogiske hensyn mener vi at de aktuelle diskrimineringsgrunnlagene bør nevnes i selve forskriftsbestemmelsen, alternativt at det tas inn en henvisning til likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Det er ikke gitt at alle lesere av loven og forskriften er kjent med begrepet «diskrimineringsgrunnlag» eller hvilke diskrimineringsgrunnlag som faktisk er omfattet av rapporteringsplikten.
Evaluering
Tros- og livssynssamfunnenes rapporteringsplikt om tilstand og tiltak for kjønnslikestilling og eventuell forskjellsbehandling ved tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger innføres altså med virkning fra 1. januar 2021. Ombudet har støttet et slikt krav, og mener fortsatt at en plikt til å redegjøre for slike forhold er et godt alternativ til lovbestemte likestillingskrav, herunder krav om kjønnsrepresentasjon i styrene i tros- og livssynssamfunnene. Målet er å skape økt likestilling gjennom den bevisstgjøringen rapporteringsplikten forhåpentlig vil gi.
Det er likevel viktig for oss å understreke at den nye ordningen må evalueres etter en viss tid, for å se om den har hatt den ønskede effekten. Som ledd i denne evalueringen må man da også vurdere om andre tiltak vil kunne være bedre egnet for å oppnå formålet om økt likestilling.
Vennlig hilsen
Hanne Inger Bjurstrøm
likestillings- og diskrimineringsombud
Dato: 10.09.20