Høringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet - NIFU-rapport om opptak til høyere utdanning
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 15. september 2020, der Kunnskapsdepartement har sendt NIFU-rapport 2020:4 om opptak til høyere utdanning på høring, med høringsfrist 15. desember 2020.
1. Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av blant annet kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og funksjonsevne. Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
I lys av vårt mandat har vi visse kommentarer til funn i rapporten som gjelder kjønn og opptakskrav til høyere utdanning.
Ombudet mener:
- Dersom kjønnspoeng skal benyttes ved opptak til høyere utdanning, må det først vurderes om bruk av kjønnspoeng på det konkrete studiet vil være i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven § 11 om positiv særbehandling og EUs likebehandlingsdirektiv 2006/54/EF.
- Departementet bør, selv om bruk av kjønnspoeng vil være i tråd med regelverket, undersøke om man kan oppnå en jevnere kjønnsbalanse på studiene på annen måte enn ved å benytte kjønnspoeng.
2. Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg
Fortsatt velger gutter og jenter i stor grad kjønnstradisjonelt når det kommer til utdannings- og yrkesvalg.[1] Dette bidrar til å opprettholde stereotype kjønnsroller og manglende likestilling. Ombudet er derfor opptatt av at det gjennomføres tiltak og iverksettes virkemidler som bidrar til økt likestilling og bedre kjønnsbalanse i utdanningssektoren.
3. Nærmere om rettslige skranker for bruk av kjønnspoeng
Vi understreker at bruk av kjønnspoeng som virkemiddel for økt kjønnsbalanse ved jus, psykologi, grunnskoleutdanning og medisin i hvert tilfelle må vurderes opp mot bestemmelsen om positiv særbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven § 11 og EUs likebehandlingsdirektiv 2006/54/EF, som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen.
Når det gjelder EUs likebehandlingsdirektiv 2006/54/EF, stilles det i NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler, spørsmål ved om tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn er i overenstemmelse med direktivet.[2] Ombudet anbefaler at departementet søker å finne en rettslig avklaring på dette spørsmålet, før man eventuelt innfører kjønnspoeng ved flere studier.
Bruken av kjønnspoeng må videre være i tråd med bestemmelsen om positiv særbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven § 11. Etter denne bestemmelsen må særbehandlingen være egnet til å fremme lovens formål om likestilling, det må være et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere (proporsjonalitetsvurderingen), og særbehandlingen må opphøre når formålet med den er oppnådd.
Slik ombudet ser det, vil bruk av kjønnspoeng være svært inngripende for desom ikke tildeles kjønnspoeng. De kan da miste muligheten til å få denutdannelsen og det yrket de ønsker, og som de er kvalifisert for opptak til. Ombudet mener derfor at det bør undersøkes om andre, mindre inngripendetiltak, kan være bedre egnet til å oppnå kjønnsbalanse.
4. Nærmere om kjønnspoeng og andre poeng ved opptak til jus, psykologi, medisin og grunnskolelærerutdanning
Om kjønnspoeng
Basert på funnene i rapporten, vil bruk av kjønnspoeng trolig føre til en noe jevnere kjønnsbalanse på studiene jus, medisin, psykologi og grunnskoleutdanningen. Når det gjelder universitetet i Bergen og universitetet i Oslo, har innføring av kjønnspoeng ved psykologistudiene her, ført til at noenmenn som ellers ikke ville fått tilbud, likevel får tilbud om studieplass.Kjønnsbalansen har altså blitt noe jevnere, selv om det fortsatt er en klar overvekt av kvinner på studiene. Selv om disse funnene er positive, mener ombudet likevel at NIFU-rapporten viser at kjønnspoeng ikke nødvendigvis eregnet til å løse utfordringen med kjønnsdelte utdanningsvalg på lang sikt.
Utvalget finner for det første at kjønnspoeng ved psykologiutdanningene som har innført kjønnspoeng, ikke er nok til å sikre at andelen mannlige søkere som begynner på eller fullfører studiet øker. For det andre finner utvalget at dersom det er en trend at flere kvinner og færre menn søker seg til psykologi over tid, så er ikke nødvendigvis kjønnspoeng nok til å sikre at andelen menn som får tilbud øker fra et år til det neste. Kjønnspoeng sikrer altså ifølge utvalget bare at flere menn får tilbud om plass i hvert opptak, enn tilfellet ville vært der de ikke hadde fått kjønnspoeng. Man kan anta at det samme vil gjøre seg gjeldende dersom kjønnspoeng også innføres ved jus, medisin og grunnskolelærerutdanningen.
Selv om kjønnspoeng kan bidra til en noe jevnere kjønnsbalanse, er det slik ombudet ser det trolig ikke grunnlag for å si at kjønnspoeng bidrar til å endre de bakenforliggende årsakene til kjønnsdelte utdanningsvalg. Utvalget finner blant annet at når det gjelder psykologistudiet, så ligger hovedutfordringen med skjev kjønnsfordeling i søkingen, da flere kvinner enn menn søker seg til psykologi.
Dette vil trolig ikke bruk av kjønnspoeng endre. Det er videre usikkert om kjønnspoeng for eksempel vil kunne rokke ved de kjønnsnormer eller stereotypier som bidrar til at unge velger tradisjonelt. Hvorvidt kjønnspoeng i utdanningsløpet vil bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked på sikt, er det dessuten mangelfull forskning om.[3] Annen forskning viser til sist at jenter presterer bedre enn gutter på grunnskole og videregående skole, noe som kan føre til at kvinner fortsatt vil ha større sjanse for opptak til jus, medisin og psykologi, der det er høyt snitt for opptak.[4]
For å skape en bedre kjønnsbalanse i utdanningssektoren, mener derfor ombudet at det er nødvendig å iverksette andre omfattende og langsiktige tiltak på systemnivå. Som vi også har pekt på i høringssvaret vårt til Ung i dagutvalgets rapport, støtter ombudet blant annet at man får på plass et likestillingssekretariat for barnehage- og skolesektoren, og et kompetanseløft for likestilling og normkritikk i barnehage og skole.[5] Vi mener slike tiltak i større grad vil bidra til en mindre kjønnsdelt utdanningssektor enn bruk av eventuelle kjønnspoeng.
I den grad det på kort sikt ikke vil være mulig å bedre kjønnsfordelingen i særlig grad annet enn ved å benytte kjønnspoeng, mener vi imidlertid at kjønnspoeng på midlertidig basis og etter en konkret vurdering, kan benyttes som ett av flere tiltak for en jevnere kjønnsfordeling i høyere utdanning. I utgangspunktet er vi derfor også positive til bruk av kjønnspoeng ved opptak til studier der ett kjønn er klart underrepresentert, så fremt vilkår for å benytte virkemiddelet er oppfylt.
Om andre poeng
Når det gjelder andre poeng man kan få ved opptak til ulike studier, slik som alderspoeng, språkpoeng eller realfagspoeng, eller andre krav som kan stilles for opptak, slik som minimumskarakter i et fag, fremgår det ikke klart av rapporten om dette får betydning for kjønnssammensetningen på studiene.
Ombudet mener det kan være nødvendig å undersøke slike poeng og opptakskrav i et kjønnsperspektiv, og se om dette får betydning for kjønnsfordelingen. Dersom det å fjerne eller redusere bruk av andre poeng/endre andre inntakskrav, vil medføre en jevnere kjønnsfordeling, vil det kunne tilsi at de rettslige vilkårene for bruk av positiv særbehandling i form av kjønnspoeng vanskelig kan sies å være oppfylt.
5. Oppsummering
Basert på funnene i NIFU-rapporten, mener ombudet at det ikke er klart om bruk av kjønnspoeng bidrar til økt likestilling i utdanningssektoren på lengre sikt.
Ombudet anbefaler derfor at departementet undersøker om man kan oppnå en jevnere kjønnsbalanse på studiene på annen måte enn ved å benytte kjønnspoeng. Uansett bør det iverksettes andre omfattende og langsiktige tiltak på systemnivå for å oppnå jevnere kjønnsbalanse. Hvis det på kort sikt ikke vil være mulig å bedre kjønnsfordelingen annet enn ved å benytte kjønnspoeng, mener vi imidlertid at kjønnspoeng på midlertidig basis og etter en konkret vurdering, kan benyttes som ett av flere tiltak for en jevnere kjønnsfordeling i høyere utdanning, forutsatt at EU-/EØS-regelverket ikke er til hinder for dette.
Ombudet ser frem til å følge departementets arbeid med NIFU-rapporten etter at høringsprosessen er avsluttet, og står gjerne til disposisjon i dette arbeidet.
Vennlig hilsen
Hanne Bjurstrøm
likestillings- og diskrimineringsombud
Ingeborg Aa. Fjeldstad
rådgiver
[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20152016/id2456562/?ch=2#kap2-
3 kapittel 2.3.5
[2] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-20203/id2690294/
?q=likebehandlingsdirektiv&ch=18#kap17-4-5-3
[3] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-19/id2677658/?ch=4#kap8
[4] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-3/id2627718/?ch=3#KAP4-7
[5] https://www.regjeringen.no/contentassets/4d7053b4beb34260b0a32b2799a5b989/
likestillings--og-diskrimineringsombudet.pdf?uid=Likestillings-_og_diskrimineringsombudet