Høringsuttalelse om digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 23. juni 2022 der Barne- og familiedepartementet har sendt Høyringsnotat om digitalisering av gravferdsmeldinga og andre endringar i gravplassloven og gravplassforskriften på høring, med høringsfrist 1. oktober 2022.
1. Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på blant annet grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.
Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
2. Ombudets merknader til høringen
I lys av vårt mandat har vi noen generelle merknader til digitaliseringen av gravferdsmeldingen.
Vi vil innledningsvis vise til at alle offentlige myndigheter har en plikt til å jobbe for likestilling og hindre diskriminering i all sin virksomhet, inkludert regelverksutvikling etter likestillings- og diskrimineringsloven § 24.
Universell utforming av IKT
Den digitale løsningen som utvikles må være universelt utformet i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven § 18. Ombudet mener at dette kravet bør stå sentralt under utviklingen av den digitale løsningen. På denne måte kan tjenesten brukes av alle borgere, uavhengig av funksjonsnedsettelse, fra første lanseringsdag i samsvar med lovens krav.
Eldre ikke-digitale
Et stort antall av Norges eldre befolkning er ikke-digitale. Det vil si at de ikke har BankID, de bruker ikke smarttelefon, internett, datamaskiner eller andre digitale enheter. Et stort antall eldre som har noe digital kompetanse har dessuten svake ferdigheter på grunnleggende digitale funksjoner og tjenester. https://www.kompetansenorge.no/contentassets/7ff3779ea51b49ab81cc5fdbb769aa61/befolkningens_digitale_kompetanse_og_deltakelse.pdf
Ombudet mener derfor at det er svært klokt at det skal bestå en mulighet for en manuell/analog løsning for å levere gravferdsmeldinger med nye, oppdaterte, fysiske skjemaer.
Ombudet vil samtidig oppfordre til at det tas hensyn til at en del av befolkningen som kommer til å gi gravferdsmeldinger er eldre med svake digitale ferdigheter som trenger steg-til-steg veiledning fra de relevante myndighetene for å ta i bruk den digitale løsningen. Ombudets erfaring er at mange eldre trenger betydelig veiledning fra mennesker over telefon eller via direkte kontakt for å bruke digitale skjemaer. Ombudet anmoder departementet om å særlig ta hensyn til eldre ikke-digitale og svake brukere når det gjelder veiledningen som skal gis rundt den digitale tjenesten.
Ombudet har ellers skrevet et eget punkt om innloggingsmulighet via bankID under.
Etnisitet
Ombudet vil oppfordre til at den digitale løsningen kan gjøres tilgjengelig på flere språk, gjerne blant de ti største språkgruppene i Norge, i tillegg til samisk. Denne tjenesten berører hele befolkningen, uavhengig av botid og bør derfor i størst mulig grad ikke utgjøre en hindring i en allerede fortvilet situasjon.
Særlig om BankID til pålogging
Pålogging via BankID mener ombudet er problematisk på flere grunnlag. Det er etniske minoriteter som ikke får BankID av ulike årsaker. Disse årsakene har normalt ingen sammenheng med den offentlige tjenesten som de må/bør ha tilgang til. Det er mange eldre som aldri har anskaffet seg BankID, og heller ikke kommer til å ta det i bruk i sin levetid. Det er mange personer med nedsatt funksjonsevne som ikke får bankID. Se for eksempel sak 21/168 fra Diskrimineringsnemnda, der nemnda kom til at en bank hadde brutt likestillings- og diskrimineringsloven ved å nekte en kvinne BankID fordi kvinnen trengte noe hjelp fra vergen sin.
Den digitale gravferdsmeldingens påloggingsmuligheter må etter ombudets oppfatning sees i sammenheng med og utvikles i lys av regjeringens strategi om pålogging via nasjonal eID. Ombudet har i den høringsrunden spilt inn at det haster å innføre innlogging med eID på høyeste nivå fordi store grupper i Norge i realiteten utestenges fra offentlige tjenester når det offentlige bruker bankenes innloggingssystemer, som BankID.
Ombudet legger derfor ved lenken til vår høringsuttalelse om strategien for eID, der vi har kort redegjort nærere for de tre gruppene, eldre, etniske minoriteter og funksjonsnedsatte som har behov for en offentlig eID. Ombudets høringssvar: Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor
Vi mener at påloggingen må kunne gjøres via en offentlig eID, slik at den inkluderer flest mulig av de digitale brukerne.
3. Avslutning
Ombudet ser frem til å følge departementets arbeid med å følge opp anbefalingene etter at høringsprosessen er avsluttet. Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med oppfølgingen av høringsforslaget.
Vennlig hilsen
Bjørn Erik Thon
Likestillings -og diskrimineringsombud
Warvin Rasheed Ringkjøb seniorrådgiver