Etnisk diskriminering på universitetet
Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra en kvinne som hadde søkt på en vitenskapelig stilling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Kvinnen var bosatt i India, men ble representert av to vitenskapelig ansatte ved Universitetet, som var medsøkere og veiledere på hennes prosjektsøknad. Kvinnen ble av en fagkomité rangert som best kvalifisert til stillingen, de to andre søkerne var fra Europa og ble rangert som nummer to og tre. Instituttleder valgte til tross for rangeringen å innstille personen som var rangert som nummer to av fagkomiteen.
Det er ikke lov å diskriminere på grunn av etnisitet i arbeidslivet. Dette gjelder også i ansettelsesprosesser. I offentlig forvaltning er det den best kvalifiserte søkeren som skal få stillingen. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende anses likevel ikke som diskriminering.
Instituttleder mente at kvinnen ikke var best kvalifisert, og på grunn av visumregler var instituttleder av den oppfatning at søkere fra EU/ EØS-området gikk foran søkere fra for eksempel Asia. Ombudet foretok en sammenligning av kvalifikasjonene og var enige med fagkomiteen om at klager var best kvalifisert for stillingen. Visumreglene for forskere var heller ikke til hinder for søkere fra Asia. Ombudet fant etter dette det var grunn til å tro at kvinnen ble forbigått på grunn av sin etniske opprinnelse.
Konklusjon
Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at Universitetet hadde handlet i strid med diskrimineringslovens § 4.Universitetet klaget på ombudets uttalelse til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men valgte etter nærmere overveielse å trekke sin klage. I tillegg valgte Universitetet å tilby kvinnen samme stilling som hun opprinnelig hadde søkt på.
Diskrimineringsgrunnlag; Etnisitet.
Saksnummer; 07/684
Lovanvendelse: diskrl. § 4