Ombudet fant at et legekontor som har konkrete planer om å installere trappeheis i trappeoppgangen, ikke bryter plikten til universell utforming.
Ombudet understreket at en trappeheis i utgangspunktet ikke tilfredsstiller plikten til universell utforming, men at det i dette tilfellet ville være akseptabelt. Ombudet oppfordret legekontoret til å iversette planene så snart som mulig, og gjorde det klart at det kan bli aktuelt å gjenoppta saken dersom planene ikke iversettes som planlagt.
SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV LEGEKONTOR
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 19. juli 2010. Klager mener legekontoret Nordland og Faber Svennsson ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi kontoret ikke har trappeheis eller heis opp til lokalene. I tillegg er det bare montert rekkeverk på den ene siden av trappen.
Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at legekontoret ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Begrunnelsen er at det er satt i gang planlegging med sikte på å få gjennomførte universell utforming.
Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt klager mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.
OMBUDETS UTTALELSE
Legekontoret Legene Nordland og Faber- Swensson har lokaler i 2 etasje i et bygg i Kristiansand. Klager mener at lokalene ikke er universelt utformet fordi det bare er rekkeverk på den ene siden av trappene. Det er heller ingen heis eller trappeheis opp til lokalene som ligger i 2. etasje.
Legekontoret hevder at huseier umiddelbart etter ombudet tok kontakt, satt i verk de nødvendige tiltak for å utbedre mangelen. Planen er å montere en trappeheis av type Standard 260 T.M Sving. Legekontoret hevder trappeheisen nå er bestilt, og beklager at bestillingen har latt vente på seg. Legene regner med heisen vil være montert i uke 50. Når det gjelder manglende rekkverk på den ene trappesiden viser legene til at det kan bli praktisk vanskelig å få til dette når trappeheisen skal monteres.
Rettslig grunnlag
Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.
Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.
Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggjør at gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:
1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn
Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer som ikke er uforholdsmessig.
Ombudets vurdering
Legekontoret Nordland og Faber Swensson er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal derfor tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (pasienter) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens lokaler.
Ombudet mener det er særlig grunn til å kreve universell utforming av lokaler for helsetjenester, som er av vesentlig betydning for alle, og av særlig betydning for personer med nedsatt funksjonsevne. Legekontoret er ikke universelt utformet. Slik det er i dag, har ikke rullestolbrukere og personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å komme seg til andre etasje i bygget. Legekontoret har imidlertid bestilt trappeheis til trappeoppgangen. Bestillingsdokumenter er lagt frem, og trappen vil bli bestilt i løpet av uke 50. Ombudet understreker at en trappeheis i utgangspunktet ikke oppfyller kravet til universell utforming. Ombudet mener en trappeheis alltid bør være den siste løsning etter at vanlig heis, og har blitt vurdert. Trappeheis er ikke en hovedløsning fordi den bare brukes av rullestolbrukere. Heisene lager i tillegg ofte lmye lyd, og er vanskelige å betjene av den funksjonshemmede.. Den hindrer også andre i å bruke trappa når den er i bruk. Alle disse forholdene gjør at denne løsningen oppfattes som stigmatiserende.
Ombudet ser imidlertid at trappen i dette tilfellet er veldig bratt, og at trappeoppgangen er veldig smal. Ombudet er av den oppfatning at montering av en vanlig heis fort kan bli kostbart for legesenteret, da store deler av trappeoppgangen må bygges om, og vegger må rives, og heis monteres. At det er svært kostbart å installere heis er en erfaring ombudet har fra arbeidet med lignende saker tidligere. Ombudet mener derfor at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å kreve at det private legekontoret bygger vanlig heis nå. Ombudet er imidlertid tilfreds med at legekontoret har bestilt trappeheis, og oppfordrer legekontoret til å installere denne så fort som mulig. Når det gjelder rekkverk på den ene trappesiden, ser ombudet at det kan bli vanskelig å få plass til både trappeheis ogrekkverk. Ombudet mener imidlertid legekontoret bør forsøke å få til begge deler. Dette vil gjøre det lettere for andre funksjonshemmede som ikke er avhenige av trappeheisen, å komme seg opp til lokalet. Dette gjelder for eksempel blind og personer med nedsatt bevegelsesevne som ikke bruker rullestol. På bakgrunn av legekontorets presentasjon av igangsatte og planlagte tiltak om montering av trappeheis mener ombudet at legene på en tilfredsstillende måte vil sikre universell utforming, herunder tilgjengelighet for allmennheten, når tiltaket iverksettes. Dette vil etter planen skje i uke 50.
Konklusjon
Ombudet konkluderer med at legekontoret ikke bryter plikten til universell utforming § 9 dersom trappeheisen monteres.
***
Ombudet vil imidlertid presisere at uttalelsen er basert på igangsatte og planlagte tiltak som legekontoret har presentert overfor ombudet. Ombudet kan omgjøre sin uttalelse, på grunnlag av en klage eller av eget initiativ, dersom det ved ferdigstillelse viser seg at lokalene ikke er i tråd med standarden universell utforming og legenes fremlagte plan. Ombudet kan også bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Ombudet oppfordrer også legekontoret til å på sikt se om det er mulig å installere en sjaktheis eller en vanlig heis i bygget. Eventuelt at legekontoret flytter til andre lokaler, som er universelt utformet, enten ved at lokalene er på bakkeplan eller ved at det er vanlig heis i bygget.
Ombudet ber om å bli holdt oppdatert om arbeidet med trappeheisen. Vi ber om svar innen uke 50 (16. desember 2010) på om trappeheisen er montert.