Mange av NSBs tog har skinner om bord, tiltenkt bruk ved av- og påstigning med rullestol. Skinnene om bord i toget fra Årnes var for smale til at klager kunne komme om bord med en elektrisk rullestol.

Etter at ombudet henvendte seg til NSB, utplasserte Jernbaneverket en rampe på Årnes stasjon.

Ombudet konkluderte med at det dermed ikke var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, da det på nåværende tidspunkt vil innebære en uforholdsmessig byrde å universelt utforme alle tog.

Saksnummer: 10/268
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 15.11.2010:

MANGLENDE TILGJENGELIGHET VED AV OG PÅSTIGNING PÅ TOG

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 9. februar 2010 på at hjelpemidler for av- og påstigning på tog ved Årnes stasjon ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (DTL) § 9. Grunnen er at det ikke er mulig å komme om bord med en elektrisk rullestol, da skinnene om bord i togene er for smale, og det er ikke utplassert rampe på stasjonen.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at NSB og Jernbaneverket ikke bryter plikten til å sikre universell utforming jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av ombudets brev, se vedlagte orientering.

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Sonja Sandbakk hevderI klagen fremgår det at det ikke er satt opp mobil rampe på Årnes togstasjon, og heller ikke alle tog har skinner om bord som benyttes som hjelpemiddel ved av- og påstigning. Sandbakk hevder at dDette medfører ofte medførerat personer med elektrisk rullestol ikke kommer med toget og må vente på neste.

NSB beklager ulempene på grunn av mangelen på egnede ombordstigningshjelpemidler på tog, og erkjenner at ikke alle tog hadde skinner om bord på klagetidspunktet. Gjennom vinteren og våren 2010 har NSB imidlertid fått bygget egnede skap til disse skinnene, og alle tog som trafikkerer denne strekningen skal nå ha skinner om bord.

Jernbaneverket har ansvaret for drift og vedlikehold av infrastrukturen, herunder perronger og utplassering av mobile ramper. Jernbaneverket har på forespørsel fra NSB opplyst om at det arbeides med kartlegging av hvilke stasjoner det er hensiktsmessig å utplassere ramper. Muligheten for å bruke rampe avhenger blant annet av forholdet mellom høyde på perrong og innstigningshøyde i toget. Jernbaneverket opplyser videre om at det vil bli utplassert en mobil rampe på Årnes stasjon i løpet av juni 2010.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. 

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører.

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

NSB-konsernet er i dag et nordisk transportkonsern hvor persontransport med tog og buss utgjør en stor del av konsernets hovedvirksomhet. NSB har ansvaret for sine tog sett, herunder løse skinner som ombordstigningshjelpemiddel. I de tilfeller hvor disse skinnene ikke er brede eller store nok for rullestolen som skal om bord, så benyttes mobile ramper som er utplassert på perrongene. Det er imidlertid Jernbaneverket som har ansvaret for drift og vedlikehold av infrastrukturen, herunder togskinner, perronger og mobile ramper.

Jernbaneverket har riktignok ansvaret for utplasseringen av de mobile rampene, men disse rampene vil per i dag være en nødvendig forutsetning for å sikre tilgjengelighet til NSBs tog. På bakgrunn av dette vil tilretteleggingen for å sikre tilgjengeligheten for rullestolbrukere, avhenge av samspillet mellom disse to aktørene. Ombudet vil derfor i det følgende foreta en samlet vurdering av tiltakene som henholdsvis NSB og Jernbaneverket har eller skal gjennomføre for å sikre tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne.

Ombudet vil innledningsvis fastslå at NSB er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, fårvil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

For Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil regjeringen gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem, i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet vil innledningsvis påpeke viktigheten av dette arbeidet, da alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet.

I tillegg til anskaffelsen av nye tog som skal tas i bruk i 2012, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med å sikre tilgjengelighet og universell utforming er godt i gang. Det vises blant annet til etableringen av overordnede mål og prinsipper, konkrete standarder og etablering av verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. Ombudet er kjent med at det tidligere har vært lite helhetlig tenkning omkring transportsystemet og tilgjengelighet. For å kunne imøtekomme de forskjellige tilretteleggings behovene så ser ombudet at det er store utfordringer i arbeidet med å oppnå standarden universell utforming i transportsektoren, noe som nødvendigvis vil ta noe tid.

Regjeringen angir at de for planperioden 2010 – 2019 vil gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem. Ombudet mener at dette på den ene siden er et langt tidsperspektiv, som i de kommende år nødvendigvis vil innebære ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. På den annen side så vil det være å foretrekke et universelt utformet transportsystem slik at flest mulig sikres en god mobilitet, fremfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger. Et universelt utformet transportsystem vil så langt som mulig være brukbart for alle, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging, men i perioden frem til man oppnår universell utforming er det viktig at NSB etablerer ordninger og tilrettelegger så langt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge.

I denne sammenheng sendte Det er i den senere tid iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten til tog for passasjerer med nedsatt funksjonsevne. I denne konkrete saken var den manglende tilgjengeligheten knyttet til at det var vanskelig eller umulig for personer med elektrisk rullestol å komme om bord på togene på Årnes stasjon. NSB har nå utstyrt alle tog på denne strekningen med skinner.

Jernbaneverket har allerede utplassert en mobil rampe på Årnes stasjon. Ombudet er gjennom en tidligere klagesak, kjent med at Jernbaneverket jobber med å sikre tilgjengeligheten på perrongene. Den saken (09/449) gjaldt manglende tilgjengelighet ved Askim stasjon, også her utplasserte Jernbaneverket en mobil rampe som skulle ivareta tilgjengeligheten frem til arbeidet med universell utforming er fullført. Ombudet ser derfor ikke grunn til å innhente ytterligere opplysninger direkte fra Jernbaneverket.

Den samlede vurderingen av redegjørelsene fra NSB og Jernbaneverket viser at På bakgrunn av dette mener ombudet at det er sannsynliggjort at ffor å oppnå et universelt utformet transportsystem kreves det betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som dessverre vil kunne ha et tidsperspektiv på 10 år som angitt i Nasjonal transportplan. Ombudet mener at dette på den ene siden er et langt tidsperspektiv, som i de kommende år nødvendigvis vil innebære ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. På den annen side vil et universelt utformet transportsystem være å foretrekke, fremfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger. Frem til man oppnår universell utforming er det imidlertid viktig at NSB og Jernbaneverket etablerer ordninger og tilrettelegger så langt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med kommer følgelig frem til at NSB og Jernbaneverket på nåværende tidspunkt ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.