Ombudet kom til at vedkommende ikke ble stilt dårligere enn andre i sammenliknbar situasjon. De personene som klageren sammenliknet seg med, var i arbeid. Et slikt sammenlikningsgrunnlag, er etter ombudets vurdering ikke riktig. Ombudet la til grunn at en person som er uføretrygdet, rent faktisk ikke er i arbeid, men mottar en ytelse fra folketrygden. Dersom vedkommende skulle opprettholdt sjømannspensjonen samtidig med uførepensjonen, ville vedkommende blitt stilt bedre enn andre som har opptjent rettigheter i sjømannspensjonsordningen og som ikke er i jobb.

Konklusjon

Sjømannspensjonstrygdloven av 3. desember 1948 nr. 7 § 4 nr. 3 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 § 4 nr. 42 eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013 nr. 61 § 5.

• Saksnummer: 12/439
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 20. juni 2008 nr 42 § 4 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013 nr 61 § 5
• Dato for uttalelse: 7. april 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A er tidligere sjømann. A fikk innvilget sjømannspensjon fra oktober 2008. Da A fikk innvilget uførepensjon i juni 2009, bortfalt sjømannspensjonen i tråd med dagjeldende regelverk.

I 2011 ble det gjort lovendringer, slik at det ble mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, også i kombinasjon med arbeid i full stilling eller i deltidsstilling, uten at sjømannspensjonen avkortes. Endringen på tidspunkt for uttak av alderspensjon fra folketrygden endret ikke på prinsippet om at opptjent sjømannspensjon avkortes ved mottak av uførepensjon.

A mener bortfallet av sjømannspensjonen innebærer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og klaget til ombudet i brev av 12. mars 2012.

Pensjonstrygden for sjømenn, som ble opprettet i 1948, ga opprinnelig livsvarige alderspensjoner, enkepensjoner og i en viss utstrekning uførestønad. Etter at folketrygden ble innført, ble pensjonstrygden lagt om til en førtids alderspensjon som gis fra 60 til 67 år. Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning. Lovgrunnlaget for ordningen er lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn (sjømannspensjonstrygdloven). Det er lovpålagt medlemskap i pensjonstrygden for sjømenn for enhver norsk statsborger eller person med fast bopel i Norge meldt til folkeregisteret, i tillegg til EØS-borgere og tredjelandsborgere etter nærmere regler, som er ansatt på skip som angitt i sjømannspensjonstrygdloven, jf. § 1 og 2, med visse lovfestede unntak.

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres gjennom avgift på arbeidstakerne, avgift på rederiene, tilskudd fra trygdens fond og tilskudd fra staten, jf. sjømannspensjonstrygdloven § 8. Trygden er garantert av staten. Arbeidstakere må oppfylle vilkår om fartstid for å få rett til alderspensjon, jf. lovens kapittel II og III.

Tilpasning til alders- og uførepensjon mv. fra folketrygden er regulert i sjømannspensjonstrygdloven § 4 nr. 3:

«Alderspensjon ytes til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år, eller til den kalendermåned pensjonisten får uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.»

Avtalefestet pensjon som omfattes av lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d er:

«Offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon før fylte 65 år som det kan godskrives pensjonspoeng for etter folketrygdloven § 3-19. Det samme gjelder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67 år etter overgangsordningen i AFP-tilskottsloven kapittel 4.»

Regelen om tilpasning mellom alderspensjon fra pensjonstrygden for sjømenn og uførepensjon fra folketrygden ble tatt inn ved lov av 13. juni 1975, og innebærer at sjømannspensjonen faller bort dersom pensjonisten mottar uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet, jf. sjømannspensjonstrygdloven § 4. nr. 3. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til fylte 65 år. Fra 65 år skal AFP til arbeidstakere i offentlig sektor samordnes etter reglene for offentlige tjenestepensjoner. Dersom uførepensjonen eller arbeidsavklaringspengene utgjør et lavere beløp enn alderspensjonen etter sjømannspensjonstrygdloven, gis et overgangstillegg som tilsvarer forskjellen, jf. § 29 nr. 2. Er ytelsen gradert, reduseres sjømannspensjonen tilsvarende, jf. § 5 nr. 2. Det framgår av lovforarbeidene, Ot.prp. nr. 50 (1974–75) s. 15, at bakgrunnen for bestemmelsen er at pensjonisten får tilfredsstillende pensjonsdekning når vedkommende har rett til én av ytelsene:

«[…] alderspensjon for fartstid opptjent etter 1966 skal opphøre i den utstrekning vedkommende får uførepensjon fra folketrygden, idet denne trygd da gir tilfredsstillende pensjonsdekning.»

Den 1. januar 2011 ble reglene om uttak av alderspensjon fra folketrygden endret, til såkalt fleksibelt uttak. Tidligere kunne opptjent alderspensjon fra folketrygden tas ut fra fylte 67 år. Ved endringen ble det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, også i kombinasjon med arbeid i full stilling eller i deltidsstilling. Sjømannspensjon kan dermed ytes uavkortet ved siden av alderspensjon fra folketrygden mellom 62 og 67 år. Den totale utbetalingen av alderspensjon over livsløpet forblir imidlertid den samme ved denne uttaksmodellen. Dersom uttaket utsettes vil den årlige alderspensjonen bli høyere. Den som mottar alderspensjon fra pensjonstrygden for sjømenn, og som mottar alderspensjon fra folketrygden fra 62, 67 eller 75 år, skal samlet sett over livsløpet i prinsippet motta den samme samlede ytelse. Før reglene om nøytralt uttak ble innført, opphørte alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn samtidig som alderspensjonen fra folketrygden kunne utbetales, dvs. opprinnelig fra 70 år og senere fra 67 år. Denne endringen på tidspunkt for uttak av alderspensjon fra folketrygden endret ikke på prinsippet om at opptjent sjømannspensjon avkortes ved uttak av uførepensjon.

Det er ikke bare uføreytelser fra folketrygden og AFP som kan medføre at alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn reduseres eller faller bort. For dem som er under 62 år ytes det ikke alderspensjon dersom vedkommende tjener opp pensjonsgivende fartstid i pensjonstrygden for sjømenn, jf. sjømannspensjonstrygdloven § 4 nr. 4.

Det skal foretas en gjennomgang av gjeldende ordning i samråd med partene i næringen, slik det fremkommer i Prop. 18 L (2010–2011) pkt. 3.2.4, med sikte på å finne fram til varige tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til folketrygdens alderspensjon.

Partenes syn på saken

A:

Regelen om at sjømannspensjon faller bort dersom pensjonisten er blitt ufør er direkte diskriminering av uføre. Det har blitt trukket et beløp av hyren slik det er pålagt, men pensjonen utbetales ikke, og dette er på grunn av uførheten. Et privat pensjonsfond ville utbetalt pensjonen uavhengig av kundens fysiske forhold.

Personer som fortsatt kan stå i arbeid etter fylte 60 år får i tillegg utbetalt sjømannspensjon, mens uføre, som ikke har mulighet til å ta arbeid og få inntekt, i tillegg mister sin sjømannspensjon.

Endringen i folketrygden med fleksibel utbetaling endret ikke på denne urettferdigheten. Personer med fysisk nedsatt funksjonsevne er i en sårbar stilling, og påføres et ytterligere økonomisk handikap og dermed mulige psykiske lidelser i en allerede dårlig helsesituasjon. Ordningen er svært tyngende for uføre.

Arbeidsdepartementet:

Sjømannspensjon samordnes med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten har rett til etter flere regelsett, herunder lov 6. juli 1957 om samordning av pensjons- og trygdeytelser og etter bestemmelser i sjømannspensjonstrygdloven. Den særlige regelen om tilpasning av sjømannspensjon til alders- og uførepensjon mv. fra folketrygden er sjømannspensjonstrygdloven § 4 nr. 3. Slik har det vært siden 1975, ved endringslov av 13. juni 1975 nr. 51.

Sjømannspensjon reduseres eller faller bort ved mottak av flere typer ytelser. Sjømannspensjon faller bort ved mottak av hel avtalefestet pensjon som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d (tidsbegrenset ytelse i perioden 62-67 år). Dersom vedkommende er under 62 og tjener opp pensjonsgivende fartstid ytes ikke sjømannspensjon, jf. sjømannspensjonstrygdloven § 4 nr. 4, eller dersom vedkommende mottar etterlattepensjon etter samordningsloven, eller andre tjenestepensjonsytelser.

Ved mottak av delvis uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller AFP reduseres alderspensjonen med en tilsvarende del. Felles for ytelsene som medfører at alderspensjonen reduseres eller faller bort, er at de ikke justeres i forhold til uttaksalder. Lovgiver har ment at mottakeren ikke burde få begge ytelsene uavkortet. Hensikten med slik samordning er at vedkommende ikke skal motta uavkortede ytelser samtidig.

Bakgrunnen for regelen om samordning av trygdeytelsene framgår av lovens forarbeider. Pensjonisten får tilfredsstillende pensjonsdekning ved å ha rett til en av ytelsene. Dette er i tråd med den prinsipielle begrunnelsen for samordning av pensjoner og trygdeytelser. Man skal ikke «tjene på» at et forhold som gir rett til trygd eller pensjon har inntrådt. Ved utbetaling av flere pensjons- eller trygdeordninger samtidig, foretas det derfor en beløpsmessig avkortning. Etter sjømannspensjonstrygdloven gjelder et motsvarende prinsipp, slik at i tilfeller hvor uføreytelsen er lavere enn sjømannspensjonen, ytes et tillegg til uføreytelsen etter nærmere regler, avhengig av når pensjonsopptjeningen startet.

Regelen om at sjømannspensjon kan ytes uavkortet ved siden av alderspensjon fra folketrygden mellom 62 og 67 år, på samme måte som andre alderspensjonister i folketrygden, ble innført ved lov av 17. desember 2010 nr. 77. Ved utformingen av regelen er det lagt vekt på at mottakere av sjømannspensjon også skal kunne benytte seg av muligheten til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fleksibelt før fylte 67 år, uten å få mindre pensjon over livsløpet sammenliknet med andre alderspensjonister i folketrygden. Tilsvarende løsning gjelder for offentlig tjenestepensjon som tas ut før fylte 67 år, såkalte særaldersgrensepensjoner.

Det nye fleksible uttaket av alderspensjon fra folketrygden innført i 2011 endrer ikke på dette prinsippet. Den nye alderspensjonen er basert på et prinsipp om nøytralt uttak, som innebærer at samlet utbetalt pensjon i perioden som pensjonist skal være uavhengig av når pensjonen tas ut. Utgangspunktet har vært at sjømannspensjon faller bort dersom vedkommende mottar full uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden. Endringen nå er kun en tilpasning til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Gjeldende tilpasning mellom sjømannspensjon og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden er ment å være en midlertidig tilpasning. Det er planlagt en større gjennomgang av ordningen i samråd med partene i næringen med sikte på å finne frem til varige tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn med endringene i folketrygden, jf. Prop. 18 L (2010–2011) punkt 3.2.4.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. § 4 andre ledd.

Det må gjøres en konkret vurdering av hva som er en tilsvarende situasjon i hvert enkelt tilfelle. Også tilnærmet like situasjoner omfattes. Det kan ikke stilles krav om en helt lik situasjon, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) s. 252.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. § 4 fjerde ledd.

Forbudet mot diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne er videreført i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013, jf. Prop. 88 L (2012–2013). Loven trådte i kraft 1. januar 2014. Forbudet mot direkte og indirekte diskriminering følger av § 5. Hva som anses som lovlig forskjellsbehandling følger av § 6.

Ombudets vurdering

Saken gjelder spørsmål om bestemmelsen i sjømannspensjonstrygdloven § 4 nr. 3 om at alderspensjon etter sjømannspensjonstrygdloven faller bort dersom sjømannen mottar uførepensjon fra folketrygden, er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Saken gjelder det konkrete forhold at A er nektet sjømannspensjon etter sjømannspensjonstrygdloven § 4 nr. 3 med den begrunnelse at han ble innvilget uførepensjon. For å ta stilling til om bortfallet av sjømannspensjonen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, må ombudet vurdere om den nevnte bestemmelsen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering.

Fra 1. januar 2014 trådte nye diskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008. Hovde ble både nektet sjømannspensjon og brakte spørsmålet inn for ombudet før ikrafttredelse av ny lov. Saken behandles derfor med utgangspunkt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008. Vurderingen av om sjømannspensjonstrygdloven § 4 nr. 3 innebærer diskriminering, vil imidlertid bli lik etter ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013.

Bakgrunnen for at klager i denne saken mottar uførepensjon er at han har måttet amputere høyre ben ved lårbenet. Det er ikke tvilsomt at klagers amputasjon vil omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Ombudet legger videre til grunn at personer som oppfyller vilkårene for å få uførepensjon, generelt også vil oppfylle lovens vilkår om nedsatt funksjonsevne. Uførepensjon skal etter folketrygdloven § 12-21 «sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.»

Det er et vilkår for å fastslå diskriminering at den som påstår seg forskjellsbehandlet «blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon» som følge av det påklagete forholdet, og at dette har sammenheng med den nedsatte funksjonsevnen, jf. § 4 andre ledd. Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til er dermed om klager ved bortfallet av sjømannspensjonen blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, og således hvem som må anses å være såkalt sammenlikningsperson etter loven.

Ombudet vil i det videre drøfte hvem som anses å være i en tilsvarende situasjon for så å ta stilling til om Hovde er behandlet dårligere enn disse. Hovde sammenligner seg med sjømenn som har opptjent seg rettigheter etter sjømannspensjonsordningen, blant annet ved trekk i inntekt. Hovedregelen er at man får utbetalt sjømannspensjon når man fyller 60 år og fram til 67 år. For den som mottar uførepensjon fra folketrygden bortfaller imidlertid ytelsen, og begrunnelsen er nettopp mottagelse av uførepensjon. Det at pensjonen faller bort tilsier at den som mottar uførepensjon kommer dårligere ut når man sammenlikner med andre med opptjente rettigheter i sjømannspensjonsordningen. Den som mottar uførepensjon, vil i motsetning til andre som mottar sjømannspensjon, motta en ytelse fra folketrygden. Beløpet fra folketrygden tilsvarer det den som mottar uførepensjon ville fått utbetalt i sjømannspensjon. Slik sett vil ikke den som mottar uførepensjon stilles økonomisk dårligere enn den som mottar sjømannspensjon.

Klager hevder imidlertid at uførepensjonen skal representere en erstatning for tapt arbeidsinntekt, og i og med at andre som mottar arbeidsinntekt ikke får sin sjømannspensjon avkortet, mener han at han blir behandlet dårligere enn dem. Klager viser videre til at han som er ufør ikke kan velge hvorvidt han vil jobbe og i tillegg til sjømannspensjon motta arbeidsinntekt. Dersom han kunne arbeidet og mottatt arbeidsinntekt, ville ikke denne inntekten, i motsetning til uførepensjonen, ført til avkortning av sjømannspensjonen. Ombudet ser at dette kan oppleves urimelig. En grunnleggende forskjell er likevel, slik ombudet ser det, at den som mottar uførepensjon faktisk ikke er i arbeid, men mottar en ytelse fra folketrygden. Ombudet mener derfor at personene A sammenligner seg med ikke kan sies å være i en tilsvarende situasjon som han, slik loven stiller krav om.

Slik ombudet ser det støttes dette synet av at det motsatte resultat, dersom den som mottar uførepensjon i tillegg skulle motta sjømannspensjon, ville medføre at den som mottar uførepensjon stilles økonomisk sett bedre enn andre personer som har opptjente rettigheter i sjømannspensjonsordningen og som ikke er i arbeid. Dette ville ikke være i samsvar med prinsippene som Arbeidsdepartementet har vist til om at uføreytelsen er ansett å være tilfredsstillende pensjonsdekning, og at bestemmelsen om samordning er i tråd med den prinsipielle begrunnelsen for samordning av pensjoner og trygdeytelser, som er at man ikke skal «tjene på» at et forhold som gir rett til trygd eller pensjon har inntrådt. Ombudet viser til at den som mottar uførepensjon etter folketrygdloven ikke mottar mindre i ytelser enn vedkommende ville fått i sjømannspensjon. Hvorvidt man kan velge å være i arbeid kan, slik ombudet ser det, ikke være avgjørende i denne sammenheng.

Ombudet konkluderer etter dette med at Hovde ikke «blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon», og dermed ikke oppfyller vilkåret i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 andre ledd.

Ombudet er på denne bakgrunn kommet til at regelen om at alderspensjon fra sjømannspensjonstrygdordningen avkortes dersom man mottar uførepensjon ikke er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Klager har ikke anført at det innebærer diskriminering at han ikke kan ta ut alderspensjon og uførepensjon fra folketrygden samtidig i alderen 62-67 år. Ved lov av 4. juni 2010 nr. 17 om endringer i folketrygdloven mv., jf. Prop. 82 L (2009–2010), er det vedtatt at det fra 2011 ikke skal kunne tas ut alderspensjon sammen med hel (ugradert) uførepensjon. Alderspensjon kan likevel tas ut samtidig med gradert uførepensjon dersom summen av uføregraden og graden av alderspensjon ikke overstiger 100 prosent. Begrunnelsen for at det ikke kan tas ut alderspensjon sammen med hel uførepensjon fra 62 år framgår av Prop. 130 L (2010–2011):

«Fleksibel alderspensjon er nøytralt utformet, det vil si at den samlede utbetalingen i perioden som pensjonist skal være uavhengig av fra hvilken alder pensjonen tas ut. På denne bakgrunnen kan det hevdes at en person som mottar uføretrygd, etter eget valg bør kunne ta ut alderspensjon parallelt med uføretrygd i perioden fram til 67 år. Imidlertid vil uttak av alderspensjon sammen med hel uføretrygd i realiteten innebære at en mottar doble ytelser fra folketrygden, slik at den samlede utbetalingen fra folketrygden vil kunne bli svært høy. Dette vil kunne bli oppfattet som urimelig. Departementet foreslår derfor at det ikke skal kunne tas ut alderspensjon sammen med hel (ugradert) uføretrygd.»

På bakgrunn av klagen finner ombudet ikke grunn til å drøfte denne problemstillingen.

Konklusjon

Sjømannspensjonstrygdloven av 3. desember 1948 nr. 7 § 4 nr. 3 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 § 4 nr. 42 eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013 nr. 61 § 5.