Ombudet konkluderte med at A ikke var utsatt på diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse eller kjønn da det ikke var grunn til å tro at trakassering hadde funnet sted. Ombudet konkluderte også med at G4S hadde oppfylt sin plikt til å forhindre trakassering, men ikke til å forebygge den.

Ombudet mente at det var uheldig at å snakke om massasje i en kontekst der man blir utsatt for kroppsvisitasjon. Etter ombudets oppfatning uttrykte utsagnet mot A imidlertid ikke en nedvurderende eller negativ stereotyp oppfatning av A for sin etniske opprinnelse da B omtalte seg selv som massør og ikke A.

Videre mente ombudet at G4S ikke hadde oppfylt plikten sin til å forebygge trakassering. Det var positivt at G4S skulle ha fokus på akseptabel kommunikasjon mellom reisende og kontrollør, samt at de skulle skjerpe inn prosedyren om at reisende skal bli kjent med muligheten til å velge kontrollør av samme kjønn for kroppsvisitasjonen. Disse tiltakene burde imidlertid fremkomme i rutinene til kontrollørene.

Etter ombudets mening hadde G4S oppfylt sin plikt til å hindre trakassering på grunn av kjønn og etnisitet ved å ta opp saken med B og ved å skjerpe inn kommunikasjonsrutinene sine.

Konklusjon

A var ikke utsatt for etnisk diskriminering etter diskrimineringsloven § 5 (2005) og likestillingsloven (1978) § 8a under kroppsvisitasjon. G4S har oppfylt sin plikt til å forhindre trakassering, men ikke til å forebygge den.

• Saksnummer: 13/368
• Lovgrunnlag: Likestillingslov (1978) § 8a og diskrimineringsloven (2005) § 5
• Dato for uttalelse: 28.04.2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken reiser spørsmål om trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse og /eller kjønn i sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn.

A er indonesisk. Hun skulle fly fra Oslo til Indonesia 12. februar 2013 og passerte sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn ca. kl. 15:30. A hevder at sikkerhetsvakten som foretok kroppsvisiteringen utsatte henne for etnisk diskriminering og seksuell trakassering, da han under kroppsvisiteringen skal ha sagt til henne at hun måtte ta kontrollen som en massasje samtidig som han antydet en pris for dette på ca. 600-700 kroner.

Sikkerhetsvaktene er ansatt i vaktselskapet G4S. Det var sikkerhetsvakten B som foretok kroppsvisiteringen. Vaktselskapet G4S hadde møte med A den 23. april 2013 for å avklare saken. Ombudet har også innhentet redegjørelse fra B. B bestrider at han har utsatt A for trakassering.

Oslo Lufthavn opplyste at det forelå et videoopptak fra sikkerhetskontrollen. Ombudet vurderte under saksbehandlingen om vi skulle innhente videopptaket fra sikkerhetskontrollen som bevis i saken. Opptaket er imidlertid uten lyd, og ombudet var i utgangspunktet i tvil om hvilken bevismessig verdi opptaket kunne få og hvorvidt ombudet hadde hjemmel til å innhente opptaket. I henhold til personopplysningsloven § 39, som angår tilleggsvilkår for utlevering av opptak gjort ved kameraoverføring, fremgår det at videoopptaket bare kan utleveres til andre dersom den som er avbildet «samtykker» eller «utleveringsadgangen følger av lov». Da ombudet etter noe tid likevel besluttet å innhente videoopptaket, var det slettet av hensyn til datatilsynets regelverk.

Partenes syn på saken

As syn på saken

A bistås av sin ektemann X jf. fullmakt fra A av 19. februar 2013. X har i klagen vist til at han fikk følgende SMS fra sin kone A den 12. februar 2013:

« I want to report staff at Gardermoen that did body search on me, Tuesday 12.02.13 around 15:30 at a post on the left side seen from the entrance. Security guard of African descendant, around 40-55 years old. He made inappropriate comments after my shoes made the alarm beeping. He was saying. «so you are chosen, just enjoy it as a massage, how much it cost per hour? 600? 700?” while smiling, and his hands all around my body checking. I said I hate it, he ignored. One female security guard was also there, she saw this but did nothing.”

A er indonesisk, og det er grunn til å anta at kommentarene fra kontrolløren hadde utspring i at kvinner fra Sørøst-Asia jobber som massører i Norge. Dette var krenkende. At en mannlig sikkerhetsvakt spør en kvinne om pris for massasjetjeneste mens han foretar kroppsvisitasjon, er et alvorlig inngrep. A fikk heller ikke muligheten til å bli kroppsvisitert av en kvinne.

Oslo Lufthavn AS:

Oslo Lufthavn mener kommentarene som A angivelig har fått, er helt uakseptable. Ettersom sikkerhetsvakten er ansatt i vaktselskapet G4S er saken tatt opp med vaktselskapet, som følger opp saken med den aktuelle sikkerhetskontrolløren.

Oslo Lufthavn har kontrakt med vaktselskapet G4S som går ut på at de skal utføre oppdraget i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og enkeltvedtak. Det står spesifikt at kontrollørene skal utvise en ikke-diskriminerende oppførsel overfor reisende. Sikkerhetskontrollen skal utføres profesjonelt, hvilket innebærer at den reisende skal behandles med respekt og høflighet, og at ingen på noe tidspunkt skal oppleve å føle seg krenket.

Da Oslo Lufthavn ble gjort kjent med den aktuelle saken, innskjerpet de prosedyren om at det skal spørres om aksept for kontroll, og at de reisende skal gjøres kjent med at de har rett til å bli kontrollert av en kontrollør av samme kjønn. Videre settes det fokus på hva som er akseptabel kommunikasjon mellom kontrollørene og passasjerene. Dette skal inn i kursopplegget for sikkerhetsvakter.

G4S Aviation Security AS (omtalt som G4S)

G4S beklager på det sterkeste at A har hatt en negativ opplevelse av sikkerhetskontrollen som ble gjennomført 12. februar 2013. Forholdet hun beskriver i sin SMS skal ikke forekomme, og uttalelsene hører absolutt ikke hjemme i en sårbar situasjon som en kroppsvisitasjon.

G4S har gjennomgått videoopptaket fra det aktuelle tidspunktet. Det fremkommer ikke avvik fra en normal sikkerhetskontroll. Den aktuelle sikkerhetskontrolløren er B. I møte 23.04.2013 ble B forelagt dokumentene i saken og orientert om at vaktselskapet har sett opptaket fra den aktuelle sikkerhetskontrollen. På møtet deltok også tillitsvalgt C, driftssjef D og personalsjef E.  G4S har skrevet en protokoll fra møtet. I møtet fikk B anledning til å forklare seg. Han opplyste at han foretar ca. 300 kroppsvisitasjoner per dag. Under visitasjonen er fokuset rettet mot ulovlige gjenstander og metall. Han husker ikke den aktuelle kroppsvisitasjonen, men avviser på generelt grunnlag at han har uttalt det A referer til. Han ville husket det hvis noen ga utrykk for at de var misfornøyde med kontrollen. B forklarer at mange passasjerer fleiper med kroppsvisitasjonen og at de eksempelvis kan uttale «ja da fikk jeg litt massasje i dag» og lignende. Han opplever at de gjør dette for å ufarliggjøre en litt beklemt situasjon. Andre sikkerhetskontrollører bekrefter dette. B forklarer at han kan ha sagt «Du får se på dette som massasje.» Han avviser derimot at han skal ha snakket om summer og hvor mye massasje koster per time. B opplever anklagene som veldig frustrerende da han ikke husker hendelsen.

Det var tre kvinnelige ansatte på vaktlaget til B den aktuelle dagen: F, G og H. Alle tre gir B de beste skussmål og ingen av de tre kan huske den påståtte hendelsen. Hadde noen opplevd en slik hendelse ville de rapportert hendelsen slik at det fikk konsekvenser. F har en oppfatning av at B aldri kommer i konflikt med passasjerer. Han er hyggelig og profesjonell. H mener at B alltid spør kvinner om de ønsker en kvinnelig sikkerhetskontrollør. Hun kan ikke tro at han har kommet med en slik kommentar. Hun har aldri opplevd at han har hatt en konflikt med en passasjer. G kan ikke huske hendelsen. Hun sier B gjør en meget god jobb og hun har aldri hørt noe negativt om han.

Hovedtillitsvalgt  I sier at hun ikke har opplevd at B har hatt en negativ eller tvilsom holdning overfor kvinner. Han viser derimot stor respekt for dem.

B er fra Kongo. G4S er kjent som et multinasjonalt selskap med drift i 108 land. Det er nulltorelanse for rasisme og diskriminering i selskapet. G4S har lagt ved etiske retningslinjer for G4S som er en del av arbeidskontrakten.  B er en dyktig medarbeider som har jobbet i sikkerhetskontrollen i åtte år uten noen klager før denne hendelsen. Det at noen opplever seg krenket av sikkerhetskontrollen er veldig uheldig. G4S har gjennomgått sine rutiner og den konkrete saken, og finner ingen holdepunkter for at rutinene ikke er fulgt.

Bs syn på saken:

B husker ikke hendelsen. Han hadde et greit møte med G4S i april 2013 der han ble informert om saken. Han ble forvirret og sjokkert fordi han ikke husket hendelsen. Han foretar mange kontroller per dag, og det er vanskelig å huske en enkelthendelse. Det er første gang han får klage fra en passasjer. Han er utdannet psyko-pedagog og liker mennesker. Han bestrider at han diskriminerer og mener hendelsen er en misforståelse. 

Han har spør alltid damene om det er greit at han foretar kontroll. Mange passasjerer forstår ikke hvorfor de blir kontrollert. Når det er utslag et sted på kroppen, må de finne årsaken med håndsøker. Når skoene gir utslag, må passasjeren gjennom kontrollen på nytt. Ved tilfeldig kontroll undersøkes man med hendene. B vet at mange damer og menn med utenlandsk opprinnelser er skeptiske til kroppsvisitering. En kontroll er ikke diskriminering. Det er sikkerhet som står i fokus, og dette krever samarbeid.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) og diskrimineringsloven som verner mot diskriminering på grunn av etnisitet mv. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med lovene, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1 og nr.2.

Likestillingsloven og diskrimineringsloven
Fra 1. januar 2014 trådte ny diskrimineringslov om etnisitet av 21. juni 2013 nr. 60 og ny likestillingslov av 21. juni 2013 nr. 59 i kraft. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i diskrimineringsloven av 2005 og likestillingsloven av 1978. Denne saken gjelder forhold som fant sted før de nye lovene trådte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i gamle lover.

Diskrimineringsloven § 5 forbyr trakassering på grunn av etnisitet/hudfarge. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Forbudet omfatter både tilsiktet og utilsiktet trakassering. Uttalelser som faktisk virker krenkende kan derfor rammes av bestemmelsene, selv om de ikke hadde til hensikt å virke krenkende mv, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 208. I arbeidslivet kan enkeltstående hendelser, ytringer og unnlatelser være trakasserende.

Likestillingsloven § 8a forbyr trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Ombudet har imidlertid ikke adgang til å vurdere om det har funnet sted seksuell trakassering, jf. likestillingsloven § 8a, hvor det fremgår at denne vurderingen er lagt til domstolene. Ombudet kan imidlertid vurdere om det har funnet sted trakassering på grunn av kjønn. Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Forbudet mot trakassering er absolutt. Det betyr at trakassering aldri kan være saklig.
Ombudet har videre adgang til å undersøke om arbeidsgiver har gjort nok for å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering, jf. likestillingsloven § 8a tredje ledd. En tilsvarende adgang fremgår også av diskrimineringsloven § 5 tredje ledd når det gjelder etnisitet.

Diskrimineringsloven og likestillingsloven har like regler om delt bevisbyrde, jf. diskrimineringsloven § 10 og likestillingsloven § 16. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering/trakassering, skal det legges til grunn at diskriminering/trakassering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering. En påstand om diskriminering/trakassering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med diskriminering/trakassering. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble utsatt for trakassering i strid med diskrimineringsloven § 5 og likestillingsloven § 8a under kroppsvisitasjon i sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn. Som nevnt håndhever ombudet ikke forbudet mot seksuell trakassering. Ombudet kan imidlertid ta stilling til om A er utsatt for trakassering på grunn av kjønn og etnisk trakassering. Ombudet mener at saken kan reise spørsmål om trakassering på grunn av kjønn.

Vaktselskapet G4S kan bli ansvarlig dersom en sikkerhetsvakt utsetter reisende passasjerer for trakassering i sikkerhetskontrollen. I forarbeidene til diskrimineringsloven, Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) s. 80 punkt 9.2.8.3, presiseres at arbeidsgivere vil kunne bli ansvarlige etter loven dersom en ansatt diskriminerer en elev, kunde, klient eller liknende. Det er videre klart at B selv kan bli ansvarlig for trakassering.

Første spørsmålet er om det er grunn til å tro at trakassering har funnet sted.
Selv om B ikke husker den konkrete hendelsen, forklarer han at han kan ha sagt «Du får se på dette som massasje.» Han avviser derimot at han har snakket om pris og lignende. På bakgrunn av As forklaring finner ombudet grunn til å tro at B har fremsatt en uttalelse om at du får se på dette som massasje, ettersom B innrømmer at massasje har vært et tema i dialog med reisende og at han ikke konkret imøtegår at en slik uttalelse har falt. Ombudet kan imidlertid ikke legge til grunn at B snakket om pris i tilknytning til massasje, da det står påstand mot påstand på dette punktet.

Med trakassering på grunn av kjønn menes i lovens forstand «uønsket adferd som knyttet til en persons kjønn og som viser eller har til formål å krenke en annens verdighet.« jf. likestillingsloven § 8a. En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at man utsettes for en nedvurdering fordi man er kvinne.

Ombudet legger videre til grunn at det kan forekomme en stereotyp oppfatning om at prostitusjon er mer utbredt blant kvinner fra Asia enn blant etnisk norske kvinner og/eller at det er vanlig at asiatiske kvinner jobber som massører. Ytringer som henspiller på dette vil kunne utgjøre trakassering etter likestillingsloven og diskrimineringsloven. Slik ombudet forstår det som er sagt i sikkerhetskontrollen, fremstår det imidlertid som om sikkerhetskontrolløren referer til seg selv som massør og ikke til A som massør. Ombudet mener det er uheldig at sikkerhetskontrolløren har snakket om massasje i en slik kontekst, og forstår at dette ble oppfattet som ubehagelig av A. Ombudet kan likevel ikke se at utsagnet uttrykker en nedvurderende eller negativ stereotyp oppfatning av A som indonesisk kvinne.

Ombudet konkluderer dermed med at ytringen ikke kan anses som trakassering i strid med likestillingsloven § 8a eller diskrimineringsloven § 5.

Ombudet må videre ta stilling til om vaktselskapet G4S har oppfylt sin plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering. G4S har i kraft av å være arbeidsgiver en plikt i til å søke å forebygge og hindre trakassering, jf. diskrimineringsloven § 5 tredje ledd jf. likestillingsloven § 8a tredje ledd. Med plikten til å forebygge trakassering menes ”tiltak av preventiv karakter, som for eksempel utforming av retningslinjer og holdningskampanjer”, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 208. Arbeidsplassens størrelse og sammensetning vil kunne vektlegges i vurderingen av om arbeidsgiver har oppfylt sin plikt.

Retningslinjene til G4S er delt inn i fire hovedfokus områder; sikkerhet, ærlighet, rettferdighet og profesjonalitet. Etter ombudets syn er de generelle og ikke tilpasset forholdene på en flyplass. Det er videre vist til utdypende retningslinjer «Buisness Ethics Policy» som gjelder i 108 land hvor selskapet utøver sin virksomhet. Disse omfatter rettferdig behandling av mennesker basert på menneskerettigheter, ansattes profesjonalitet overfor kunder og trakassering. Retningslinjene fremstår imidlertid som overordnede og ikke tilpasset arbeidsforholdene på Oslo Lufthavn.

Ombudet mener det er viktig at G4S og Oslo Lufthavn utvikler retningslinjer for å forebygge trakassering/diskriminering som er tilpasset de daglige utfordringene man står overfor som sikkerhetskontrollør på Oslo Lufthavn.  Nemnda har i vedtak 2/2014, som også gjaldt sikkerhetskontrollen på Oslo lufthavn, uttalt følgende: «Mange reisende oppfatter sikkerhetskontrollen på flyplasser som både belastende og ubehagelig. Den griper inn i en privat sfære på en måte som mange ikke liker, men som ikke kan unngås dersom man ønsker å reise med fly. I denne situasjonen er det viktig at kontrollen ikke oppfattes verre enn nødvendig, og at det ikke er unødvendige elementer som for de reisende kan føre til ubehag». Denne saken gjaldt et annet spørsmål, nemlig om forbud mot bruk av religiøse hodeplagg blant sikkerhetskontrollører var diskriminering på grunn av religion, etnisitet og/eller kjønn. Nemndas uttalelse er relevant for denne saken fordi den viser at den som kroppsvisiteres befinner seg i en sårbar posisjon mens sikkerhetskontrolløren har makt og myndighet til å gjennomføre kroppsvisitasjonen. Det skjeve maktforholdet som oppstår mellom sikkerhetskontrolløren og den som kroppsvisiteres, et maktforhold som synes å forsterkes der sikkerhetskontrollør er mann og passasjer er kvinne, underbygger behovet for gode rutiner.

Ombudet mener det er positivt at Oslo Lufthavn innskjerper prosedyren om at reisende skal gjøres kjent med at de har en valgmulighet kontrollør av det samme kjønn så langt det lar seg gjøre. Det er videre positivt at fokus på hva som er akseptabel kommunikasjon mellom kontrollørene og passasjerene skal inn i kursopplegget for sikkerhetsvakter.  Ombudet mener likevel at G4S bør får dette inn i sine rutiner for sikkerhetskontrollører. Denne uheldige saken viser at det er viktig at sikkerhetskontrollørene opptrer profesjonelt i kommunikasjon og handling overfor reisende. Statistikk viser at det er særlig i situasjoner hvor det er et ujevnt maktforhold mellom menn og kvinner at kjønns trakassering og seksuell trakassering oppstår.

Ombudet er på denne bakgrunn kommet til at G4S ikke har oppfylt sin plikt til å forebygge trakassering etter diskrimineringsloven § 5 tredje ledd og likestillingsloven § 8a tredje ledd.

Neste spørsmål blir om G4S har oppfylt sin plikt til å hindre trakassering på grunn av kjønn og etnisitet etter diskrimineringsloven § 5 tredje ledd og likestillingsloven § 8a tredje ledd. Plikten til å søke å hindre trakassering innebærer at arbeidsgiver «må gripe fatt i aktuelle problemer og utrede hva som har skjedd og komme fram til en løsning. Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har forsøkt å hindre trakasseringen, det kreves ikke at trakasseringen faktisk er forhindret”, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 208.

Ombudet mener at G4S i denne saken håndterte saken tilfredsstillende da de fikk kjennskap til den ved å ta saken opp med sikkerhetskontrolløren og ved å innskjerpe kommunikasjonsrutiner. Det er vanskelig å se hvordan saken kunne blitt håndtert annerledes. Ombudet er på denne bakgrunn kommet til at vaktselskapet G4S har håndtert saken tilfredsstillende.

Konklusjon

A har ikke blitt utsatt for trakassering på grunn av kjønn eller etnisitet. Dermed har vaktselskapet G4S og B ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i likestillingsloven § 8a første ledd eller diskrimineringsloven § 5 første ledd.

Vaktselskapet G4S har ikke oppfylt sin plikt til å forebygge trakassering etter diskrimineringsloven § 5 tredje ledd og likestillingsloven § 8a tredje ledd. Vaktselskapet har derimot oppfylt sin plikt til å hindre ytterligere trakassering.

Ombudet ber om en tilbakemelding på hvordan vaktselskapet G4S har endret rutinene for å forebygge diskriminering og trakassering i sikkerhetskontrollen.