Klager mener å ha blitt diskriminert og trakassert av politiet på grunn av sin etnisitet. Klager ble pågrepet av politiet ettersom hans signalement, ifølge politiet, passet en mistenkt de var ute etter.

Ombudet fant ikke grunnlag for å kunne si at As etnisitet var avgjørende for at han ble stoppet, i og med at han også oppfylte andre deler av signalementet til den mistenkte. Å passe en konkret profil og dermed bli undersøkt av politiet vil i utgangspunktet ikke reise spørsmål om diskriminering, heller ikke når etnisitet er en del av signalementet. Ombudet har imidlertid forståelse for at A oppfattet hendelsen både ubehagelig og urimelig, i og med at han var uskyldig.

Når det gjelder den behandling klager fikk av politiet både under pågripelsen og påfølgende avhør, så har ikke ombudet grunnlag for å kunne ta stilling til hva som faktisk har skjedd. Det står påstand mot påstand når det gjelder hvordan politiet oppførte seg. Ombudet har ikke tilstrekkelig med opplysninger/dokumentasjon som gjør at vi kan legge til grunn at klager har blitt dårligere behandlet enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon, og at dette skyldes klagers etnisitet.

Konklusjon

Oslo politidistrikt har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering og trakassering på grunn av etnisitet i diskrimineringsloven om etnisitet §§ 6 og 9 overfor A i forbindelse med ransaking og pågripelse januar 2015.

• Saksnummer: 15/175
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet §§ 6 og 9
• Dato for uttalelse: 2. juni 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A ble pågrepet av Oslo politiet januar 2015 ved Brynseng. Etter å ha blitt stilt noen spørsmål, ble han tatt med til politistasjonen. Der ble det klarlagt med sikkerhet at A var uskyldig, og han ble da kjørt tilbake til Brynseng.

Partenes syn på saken

A:

A reagerer på den måten politiet behandlet ham på, og mener seg både diskriminert og trakassert på grunn av sin etnisitet.

A opplyser at han ble stanset av politiet og tatt med fordi han ifølge politiet lignet på en som hadde gjort noe galt. A stiller seg undrende til at politiet stanset ham fordi han lignet på en annen, ettersom han hadde skjerf på som dekket mesteparten av ansiktet. Politiet hadde heller ikke sett hvordan den mistenkte personen så ut. Han reagerer på at han ble stanset uten grunn og på måten politiet behandlet ham på. Han oppfattet politiet som frekke og svært truende. De forklarte heller ikke hva han var mistenkt for, kun at noen ungdommer hadde løpt fra politiet. Hendelsen politiet siktet til hadde imidlertid funnet sted et godt stykke unna på Etterstad. Han reagerer på at de på politistasjonen mistrodde at hans legitimasjon var ekte, samt måten han også der ble behandlet på, herunder spørsmålene som ble stilt, hvordan de ble stilt og måten han ble ransaket på. Han mener at behandlingen han fikk var på bakgrunn av hans etnisitet. Han føler seg mobbet og diskriminert av politiet. A bemerker at dette ikke er første gang han har blitt stanset av politiet, og hver gang har de funnet ut at han var uskyldig.

Oslo politidistrikt:

Oslo politidistrikt (heretter politiet) avviser påstanden om at de har handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet.

Politiet har forståelse for at det må oppleves som svært urimelig og belastende å måtte bli med politiet på denne måten, og også at telefonen blir undersøkt, når man ikke har gjort noe galt. Politiet mener imidlertid at det som skjedde var innenfor regelverket. Politiet viser til at tjenestepersonene hadde en grunn til å snakke med A, og undersøke om han var involvert i den aktuelle hendelsen. Politiet opplyser at A ble pågrepet fordi han lignet på en person som hadde løpt fra en politikontroll. Patruljen som stanset A opplevde at han var motvillig til å svare. Dersom politiet tror at opplysningene som gis kan være feil, eller vedkommende ikke vil svare, har politiet rett til å ta med folk inn til politistasjonen for å undersøke nærmere. Det ble i dette tilfellet besluttet at A måtte være med patruljen til den andre patruljen som hadde sett den mistenkte som stakk av. Etter å ha stilt noen spørsmål, samt undersøkt As telefon, ble det med sikkerhet klarlagt at han ikke hadde vært involvert i den aktuelle hendelsen. Politiet erkjenner at graden av mistanke mot A i utgangspunktet synes å være lav. Men den var uansett tilstrekkelig til at det var rettmessig å underkaste A en kortvarig pågripelse og ransaking, jf. straffeprosessloven §§ 170, 171 og 195. Politiet beklager dersom A synes at tjenestepersonene ikke forholdt seg vennlig og høflig mot ham. Politiet opplyser at ingen av tjenestepersonene mente å være sarkastiske eller ubehagelige.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Trakassering på grunnlag av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt, jf. § 9. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Oslo politidistrikt (heretter politiet) handlet i strid med forbudet mot diskriminering og trakassering i diskrimineringsloven om etnisitet §§ 6 og 9, da A ble pågrepet og brakt inn til politistasjonen.

Forbudet mot diskriminering

Ombudet legger til grunn at det å bli pågrepet og brakt inn til politistasjonen for avhør når man ikke har gjort noe galt er å bli stilt dårligere i lovens forstand.

Ombudet kan ikke ta stilling til om politiet, ved å pågripe A og bringe ham til politistasjonen, handlet i strid med straffeprosessloven. Ombudet håndhever ikke disse bestemmelsene. Hvorvidt politiet har handlet i tråd med bestemmelser i straffeprosessloven, er en politifaglig vurdering som ombudet vanskelig kan overprøve. Dersom A mener at politiet har handlet i strid med straffeprosessloven, må dette påklages til Politidirektoratet. Ombudet har i den anledning merket seg politiets opplysning om at As klage er sendt til Politidirektoratet for vurdering.

Det ombudet skal ta stilling til er om det er årsakssammenheng mellom As etnisitet og pågripelsen og avhøret på politistasjonen. Med andre ord om det er grunn til å tro at A ble behandlet på en dårligere måte av politiet på grunn av sin etnisitet. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at etnisitet har hatt betydning for at A ble pågrepet, går bevisbyrden over på politiet. Politiet må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Politiet har opplyst at bakgrunnen for at A ble pågrepet var at han lignet på en person som var mistenkt for å ha løpt fra politiet under en politikontroll av kjøretøy hvor det ble funnet narkotika. A hevder at han hadde dekket til sitt ansikt slik at politiet umulig kunne se hvorvidt han lignet på den mistenkte. Politiet har imidlertid ikke oppgitt at de hadde ytterligere signalement på den mistenkte ved at de hadde sett hans ansikt. Signalementet som ble oppgitt om den mistenkte var at det var en gutt på ca. 180 cm, med ikke-europeisk utseende og mørk jakke. Ombudet går derfor ut fra at politiet hadde fem ulike kjennetegn å gå etter (kjønn (gutt), ca. alder, påkledning, høyde og etnisitet (ikke-europeisk)), hvorav etnisitet altså var ett av dem. Ombudet har imidlertid ikke grunnlag for å si at As etnisitet var avgjørende for at han ble stoppet, i og med at han oppfylte de andre fire delene av signalementet også. Å passe en konkret profil og dermed bli undersøkt av politiet vil i utgangspunktet ikke reise spørsmål om diskriminering, heller ikke når etnisitet er en del av signalementet. I denne saken mente altså politiet at A passet til signalementet av den mistenkte, og ombudet legger dermed til grunn at det var årsaken til at han ble stoppet. Ombudet har imidlertid forståelse for at A oppfattet hendelsen både ubehagelig og urimelig, i og med at han var uskyldig.

Forbudet mot trakassering

Neste spørsmål ombudet skal ta stilling til er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at politiet har handlet i strid med forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven § 9.

Det er A som har bevisføringsrisikoen. En påstand gir isolert sett ikke grunn til å tro at det har skjedd diskriminering/trakassering. En påstand må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Ombudet kan ikke ta stilling til om politiet burde håndtert situasjonen annerledes, herunder hvilke spørsmål de stilte og på hvilken måte, samt deres generelle oppførsel under pågripelsen og påfølgende avhør ved politistasjonen, da dette er en politifaglig vurdering som ombudet vanskelig kan overprøve.

Det ombudet skal ta stilling til er om det er årsakssammenheng mellom den behandling han fikk av politiet og hans etnisitet. Med andre ord om det er grunn til å tro at As etnisitet hadde betydning for politiets handlinger og/eller ytringer.

A hevder at politiet kom med en rekke frekke og nedlatende kommentarer, og at de oppførte seg truende. A viser blant annet til at politiet uttalte at han lignet på bildet på sitt ID-kort, noe A oppfattet som en sårende kommentar og en antydning om at han var en kriminell som lager falske ID-kort. A viser også til at politiet uttalte at han var rask til å løpe. A reagerer også på at politiet ransakte ham først, og ikke en etnisk norsk person de anholdt minst 20 minutter før ham. Politiet på sin side beklager dersom A synes at tjenestepersonene ikke forholdt seg vennlig og høflig, og opplyser at det ikke var deres mening å være ubehagelig eller gjøre ham ille til mote. Politiet påpeker imidlertid at det som skjedde var innenfor regelverket.

Ombudet har merket seg A sin opplevelse av hvordan han ble behandlet av politiet. Ombudet har forståelse for at det å bli stanset av politiet, avhørt og ransaket, når man ikke har gjort noe galt, kan virke både krenkende, ubehagelig og skremmende. Det står imidlertid her påstand mot påstand hvorvidt tjenestemennene oppførte seg uhøflig og/eller nedlatende. Ombudet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta stilling til hva som faktisk skjedde under pågripelsen og påfølgende avhør og om behandlingen A fikk var trakasserende i lovens forstand. Ombudet finner heller ikke at det foreligger holdepunkter for å kunne legge til grunn at As etnisitet hadde betydning for hvordan han ble behandlet av politiet.

Konklusjon

Oslo politidistrikt har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering og trakassering på grunn av etnisitet i diskrimineringsloven om etnisitet §§ 6 og 9 overfor A i forbindelse med ransaking og pågripelse januar 2015.