Likestillingsombudet uttalte at likestillingsloven setter grenser for praktiseringen av Hovedtariffavtalens bestemmelser om likelønn. Loven krever at lønnen skal fastsettes etter kjønnsnøytrale normer. Derfor var det i utgangspunktet i strid med loven å gi kvinner høyere lønn enn sine mannlige kolleger fordi de var kvinner. Spørsmålet var om likestillingslovens bestemmelse om positiv særbehandling for å fremme likestilling kom til anvendelse. Ombudet kunne ikke se at det var gitt noen nærmere likestillingsmessig begrunnelse for lønnstilleggene. Begrunnelsen for å gi de kvinnelige radiografene høyere lønn kunne være at man anså radiografene som for lavt lønnet i forhold til en mannsdominert gruppe ved sykehuset. En slik tankegang var i utgangspunktet helt i samsvar med likestillingsloven. Men hvis man ønsket å gi lønnstillegg til en kvinnedominert gruppe som sådan måtte hele gruppen, det vil si både kvinner og menn nyte godt av lønnstilleggene. En annen løsning ville innebære at tiltak som er ment å eliminere kjønnsbasert forskjellsbehandling kunne skape nye kjønnsbaserte ulikheter, mellom individer innad i kvinnedominerte grupper. Da det ikke var lagt fram dokumentasjon som viste at lønnstilleggene hadde en akseptabel begrunnelse var lønnstilleggene i strid med likestillingsloven. Sykehuset ble deretter oppfordret til plassere de mannlige radiografene i samme lønnsramme som de kvinnelige radiografene. For øvrig ville det gi en uheldig signaleffekt dersom man bruker lønnsmidler til å gi lønnstillegg til kvinner som fra før er lønnsmessig likestilt med sine mannlige kolleger, eller gir tillegg til kvinnedominerte grupper uten å inkludere menn i gruppen. En slik praksis ville fort kunne undergrave den alminnelige forståelse for det arbeid som gjenstår før likelønn er oppnådd. Se også Ombuddsak 99/15.

Saksnummer: 1999/003
Emne: radiograf, lønnsforhandlinger, mann
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0,  § 5.0