En kvinne fikk ikke et årsvikariat fordi hun ville være ute i omsorgspermisjon store deler av vikariatet. Kvinnen klaget på ansettelsen. Hun mente stillingen var et personlig vikariat for en ansatt som skulle være borte i fire år, med fornyet kunngjøring hvert år. At hun da ikke ville kunne tiltre før mot slutten av det første året, mente hun ville være av forholdsvis liten betydning for arbeidsgiver.
Det var viktig for kvinnen å få vikariatet slik at hun kunne opparbeide seg sammenhengende tjeneste. Sammenhengende tjeneste var nødvendig for på sikt å opparbeide rett til fast stilling.
Arbeidsgiver hevdet det ikke lå noen automatikk i at vikariatet ble forlenget, og påpekte at det ikke var noen opplysninger om mulig forlengelse i utlysningsteksten. Økonomiske forhold tilsa at det ikke ville bli noen forlengelse.
Likestillingsombudet konstaterte at kvinnen bare ville kunne fungere i vikariatet en drøy måned av vikariates varighet. Kvinnens ulempe ved å ikke få stillingen var etter Ombudet syn først og fremst at hun ikke fikk opparbeidet seg rettigheter i forhold til et framtidig ansettelseseforhold. Likestillingombudet mente at denne ulempen for kvinnen var mindre enn den ulempe det medførte for arbeidsgiver at kvinnen ville være i permisjon størstedelen av vikarperioden. Likestillingsombudet kom derfor til at arbeidsgiver lovlig hadde lagt vekt på kvinnens omsorgspermisjon i dette tilfellet.
Saksnummer: 1999/248
Emne: midlertidige stillinger, graviditet, ansettelse
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0, § 4.2