Foreldre kommer økonomisk sett adskillig bedre ut ved å "dele" barna mellom seg enn dersom de avtaler delt omsorg. Grunnen til dette er at foreldre som velger den førstnevnte løsningen regnes som aleneforsørgere og dermed nyter godt av forskjellige støtteordninger for denne gruppen, for eksempel retten til å liknes i skatteklasse 2, støtte til barnetilsyn og dobbelt barnetrygd.

Etter Ombudets mening gir disse reglene et klart økonomisk incitament til å velge løsningen med å "dele" barna, selv om foreldrene mener delt omsorg vil være det beste for barna. Den beste løsningen for barna er som regel at de bor sammen. Det er følgelig åpenbart uheldig dersom skatteregler m.v. premierer løsninger som ikke er best for barna.

Et annet problem er at foreldre kan velge "delingsløsningen" på papiret, men praktisere delt omsorg ved at barna bor sammen og flytter mellom foreldrene. Foreldre som proforma oppgir at de deler barna mellom seg gjør seg skyldig i trygdemisbruk.

I mange tilfeller vil de økonomiske støtteordningene for aleneforeldre dessuten være en motiverende faktor for foreldre til å kjempe for den daglige omsorgen. Dermed blir dette regelverket en hindring for at foreldrene blir enige seg i mellom. Regelverket kan altså virke konfliktskapende og fører til at foreldrene trekker inn andre hensyn i sine vurderinger enn hva som er best for barnet.

Slik Ombudet ser det er det svært uheldig at regelverk, som riktignok har et høyst legitimt formål, skaper utilsiktede virkninger som verken er til det beste for barn eller likestilling mellom foreldre. For Ombudet virker det ulogisk at samfunnet så å si straffer de foreldre økonomisk som velger delt omsorg som løsning etter samlivsbrudd. Etter Ombudets syn bør lovgivningen likebehandle delt omsorg med andre løsninger.

Saksnummer: 2000/080
Emne: trygd, barnefordeling
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 3.0