Likestillingsombudet ble kontaktet av en mann i forbindelse med at hans kone ikke fikk forlenget sitt vikariat ved et sykehus. Mannen mente at graviditet var årsaken til at vikariatet ikke ble forlenget. Sykehuset bestred dette. Ombudet var enig med klager, og konkluderte med at sykehuset hadde handlet i strid med likestillingsloven.
Kvinnen arbeidet i et vikariat som assistentlege ved et sykehus. Vikariatet utløp en måned etter at hun skulle gå ut i fødselspermisjon. Kvinnen opplyste sin overordnede om graviditeten tidlig, og fikk beskjed om at hun ikke ville få forlenget vikariatet. Før kvinnen gikk ut i permisjon ble det kjent at legen hun vikarierte for ikke ville gjeninntre i stillingen. Kvinnen ønsket derfor å fortsette i det forlengede vikariatet. Sykehuset ansatte imidlertid en annen i stillingen, med den begrunnelse at han kunne tiltre vikariatet og drive pasientbehandling.
Ombudet vurderte først om det forelå en forskjellsbehandling på grunn av graviditet eller permisjon. Likestillingsombudet var av den oppfatning at sykehuset hadde lagt vekt på kvinnens graviditet og påfølgende permisjon, da sykehuset ikke hadde sannsynliggjort andre årsaker til ansettelsen. Selv om den som ble ansatt var rangert foran kvinnen, var det et avgjørende momentet for sykehuset at kvinnen ikke kunne tiltre vikariatet. Sykehuset sa at det var avgjørende at vedkommende som skulle ansettes i vikariatet kunne tiltre. Dette ble begrunnet med behovet for pasientbehandling og at man likevel måtte ansette nok en person i stillingen.
Spørsmålet for Ombudet ble så om kvinnen ble stilt urimelig dårlig som følge av denne forskjellsbehandlingen. Ombudet mente at det ville være en større ulempe for kvinnen å ikke bli ansatt i vikariatet enn det ville være for sykehuset å ansette henne. Kvinnen ville tape ansiennitet, noe som kan medføre vanskeligheter med å få en ny stilling etter endt permisjon. Videre ville kvinnen tape økonomisk på å ikke få forlenget vikariatet. Ombudet var derfor av den oppfatning at det var urimelig at sykehuset ikke forlenget kvinnens vikariat, noe som også understøttes av nyere praksis fra EF-domstolen som sier at en unnlatelse av å fornye en tidsbestemt avtale ses på som avslag på ansettelse. I lys av denne praksis vil det alltid være urimelig å legge vekt på graviditet ved nektelse av forlengelse av tidsbestemte arbeidskontrakter.
Sykehuset ble på denne bakgrunn anmodet om å betale kvinnen en økonomisk kompensasjon som følge av det lovbruddet hun ble utsatt for.
Saksnummer: 2001/197
Emne: Ansettelse, vikariat, graviditet
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.2, § 4.2