Ombudet uttalte at etter arbeidsmiljøloven § 65 har gravide et særlig oppsigelsesvern. En arbeidstaker som er gravid kan ikke sies opp av denne grunn. Hvis en oppsigelse finner sted mens arbeidstaker er gravid, må arbeidsgiver bevise at det er overveiende sannsynlig at graviditeten ikke var årsaken til oppsigelsen. Arbeidsgiver hadde overfor kvinnen uttalt at graviditet var oppsigelsesgrunn og at hun derfor bare kunne arbeide frem til hun skulle gå ut i permisjon. Arbeidsgiver gjorde oppmerksom på at det ikke var mulighet for å returnere til stillingen etter fødselen og påfølgende permisjon. Ombudet mente disse uttalelsene talte for at arbeidsgiver hadde lagt avgjørende vekt på graviditeten og fødselspermisjonen som begrunnelse for oppsigelse av vikariatet. Ut i fra de opplysninger som forelå var det sannsynlig at graviditeten og fødselspermisjonen var årsaken til oppsigelsen, og at arbeidsgiver handlet i strid med arbeidsmiljøloven § 65.

Ombudet utalte videre at det som hovedregel ikke er adgang til å forbigå kvinner ved ansettelser i fast stilling med den begrunnelse at de er gravide. Kvinnen hadde arbeidet på arbeidsplassen tidligere og ble spurt om hun ville komme tilbake i et vikariat. Ved kontraktsinngåelse opplyste arbeidsgiveren at det var mulighet for fast ansettelse etter at vikariatet gikk ut. Først da arbeidsgiveren fikk vite at kvinnen var gravid fikk hun beskjed om at hun ikke ville bli ansatt på grunn av svangerskapet. Hun opplyste at dette var den eneste grunn til at hun ikke fikk fast stilling. Ombudet mente derfor at det var sannsynlig at det ved ansettelsen faktisk ble lagt vekt på graviditet til kvinnens ugunst, i strid med likestillingsloven.

Det ble lagt vekt på at kvinnen var blitt forespeilet muligheter for fast ansettelse etter at vikariatet gikk ut. Videre var kvinnen ansatt i et vikariat da spørsmålet om den faste stillingen kom opp. Det forelå ingen opplysninger om andre jobbtilbud. Det var derfor sannsynlig at arbeidsgiveren visste at kvinnen ville stå uten arbeid hvis hun ikke fikk tilbud om fast ansettelse. Et annet moment i saken var at arbeidsgiveren ikke kontaktet kvinnen for å avklare hvor lenge hun ville være i permisjon. Ni ukers permisjon i forbindelse med fødselen er forbeholdt moren. Den øvrige permisjonstiden kan deles mellom foreldrene. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at kvinner vil være borte et helt år selv om de blir gravide. Etter Ombudets vurdering var det sannsynlig at kvinnen på en urimelig måte ble stilt dårligere enn andre kandidater til stillingen på grunn av graviditet og påfølgende fødselspermisjon.

Saksnummer: 2002/006
Emne: oppsigelse, vikariat
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2,  § 3.2