Likestillingsombudet viste til likestillingsloven § 4 annet ledd som forbyr forskjellsbehandling ved ansettelser. Med forskjellsbehandling menes blant annet enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet (indirekte forskjellsbehandling). Forbigåelse på grunn av omsorgspermisjon er et eksempel på indirekte forskjellsbehandling, fordi det fortsatt er slik at kvinner i større grad enn menn benytter seg av omsorgspermisjoner. I enkelte tilfeller kan arbeidsgiver imidlertid lovlig legge vekt på at kvinnen har slik permisjon, dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet. Det må her foretas en interesseavveining av arbeidsgivers behov for å få ansatt en person så raskt som mulig, veid opp mot kvinnens ulemper det vil ved å ikke bli ansatt.

Ombudet viste til at forbigåelse av personer i lønnet fødselspermisjon, vanligvis anses som en klar forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven. Arbeidstakers rettslige vern svekkes imidlertid dersom hun tar ytterligere permisjon, dvs. utover det året hun har lønnet fødselspermisjon. Arbeidsgivers interesse i å få ansatt en person raskt vil i sterkere grad kunne få gjennomslag, bl.a. fordi arbeidstakers tilknytning til arbeidslivet må sies å være redusert. Etter Ombudets syn må slike permisjoner i større grad kunne betraktes som selvvalgte, og eventuelle negative konsekvenser av disse bør derfor i større grad bæres av kvinnen selv. Ombudet påpekte imidlertid at løsningen ville bero på en helhetsvurdering.

Saksnummer: 2003/057
Emne: omsorgspermisjon, ansettelse, tiltredelse
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.3,  § 4.2