En kvinne var ansatt i et vikariat som sykepleier ved et sykehus. Noen måneder før vikariatet utløp ble kvinnen sykemeldt på grunn av graviditet. Noe senere tok kvinnen opp med arbeidsgiver muligheten for å få vikariatet forlenget, fordi vedkommende hun vikarierte for ikke skulle tilbake til stillingen. Kvinnen fikk imidlertid ikke forlenget vikariatet. Det ble i ettertid lyst ut en fast stilling og to vikariater ved avdelingen, som kvinnen søkte på. Hun ble ikke tilsatt i noen av stillingene. Kvinnen mener hennes graviditet var årsaken til at hun ikke fikk forlenget ansettelse ved sykehuset, og ba ombudet om å vurdere saken.
Sykehuset opplyste at kvinnen var dårligere kvalifisert til den faste stillingen enn vedkommende som ble ansatt. Når det gjaldt vikariatene, opplyste sykehuset at vikariatet kvinnen hadde ble ledigholdt av økonomiske grunner. De to utlyste vikariatene hadde varighet på et år, slik at vikariatene ville utløpe før kvinnen var ferdig med sin foreldrepermisjon.
Likestillingsombudet vurderte de ulike stillingene for seg. Ombudet fant at det ikke var grunn til å tro at kvinnen hadde blitt forbigått ved ansettelse i den faste stillingen. I forhold til ansettelse i vikariatene, konkluderte ombudet med at sykehuset hadde handlet i strid med likestillingsloven. At man valgte å ledigholde kvinnens vikariat samtidig som det ble utlyst to nye vikariater ved avdelingen, tilsa at kvinnen hadde blitt forskjellsbehandlet i likestillingslovens forstand. Det fremgikk av sykehusets redegjørelse at kvinnen heller ikke hadde blitt vurdert til disse to vikariatene fordi hun ikke ville kunne tiltre noen av disse. Det var derfor ingen tvil om at foreldrepermisjonen var blitt vektlagt ved ansettelsen, og kvinnen var derfor blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2004/261
Emne: ansettelse, sykepleier, graviditet, vikariat, forlengelse, erstatning
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.0