En kvinne klaget til Likestillingsombudet fordi hun mente seg forbigått på grunn av graviditet. Forbigåelsen gjaldt ansettelse i stilling som assistent ved en barnehage. Kvinnen arbeidet som vikar i barnehagen og søkte nå på en av de utlyste faste stillingene som assistent. Hun ble imidlertid ikke ansatt, og barnehagen oppga en rekke grunner til dette.
Kvinnen som klaget og barnehagen hadde ulike oppfatninger av faktum og det arbeidet kvinnen hadde utført i barnehagen. Ombudet presiserte imidlertid at ombudet ikke tok stilling til sannheten i karakteristikkene eller sakligheten i momentene, men om det var kjønnsnøytrale kriterier som var lagt til grunn for barnehagens avgjørelse.
Etter Likestillingsombudets oppfatning, argumenterte barnehagen blant annet med irrelevante argumenter for å illustrere hvorfor kvinnen ikke ble ansett egnet til stillingen. Man viste for eksempel til episoder fra tiden etter ansettelser i de faste stillingene og i noen tilfeller argumenterte barnehagen nærmest mot seg selv. Ledelsen hadde imidlertid på andre områder vært meget detaljert og konkret med hensyn til hva som gjorde kvinnen uegnet til fast stilling i barnehagen. Ledelsen hadde i tillegg hatt et godt grunnlag for å vurdere hennes arbeidsinnsats gjennom den tiden hun arbeidet i barnehagen. Med sine eksempler hadde barnehagen derfor sannsynliggjort at det var kvinnens personlige prestasjoner og egenskaper som var utslagsgivende for vurderingen i ansettelsesprosessen. Ombudet måtte derfor konkludere med at barnehagen hadde oppfylt sin bevisbyrde etter likestillingsloven § 16, og dermed ikke handlet i strid med likestillingsloven ved ansettelse av assistenter.
Saksnummer: 2004/267
Emne: graviditet, assistent, barnehage, ansettelse
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.0, § 16.