Ikke diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne under konsert.

Kongsberg Jazzfestival (heretter Kongsberg Jazz) er en årlig internasjonal jazzfestival som har blitt avholdt i Kongsberg i Buskerud siden 1964. A og B er begge rullestolbrukere. Fredag den 3. juli 2015 var de på Van Morrison konsert på Kirketorget, i regi av Kongsberg Jazz. Det var en egen inngang for personer med rullestol og egen rampe for rullestolbrukere. A og B anvendte den vanlige inngangen for å komme inn på konsertområdet. De satte seg i utgangspunktet helt fremst ved gjerdet midt foran scenen. De ble imidlertid bedt om å flytte seg av politiet og sikkerhetsvakter. De fikk to handlingsalternativer. Enten kunne de sitte i hjørnet av scenen eller på området for rullestolbrukere. På bakgrunn av dette satte A og B seg på hjørnet foran scenen.

Partenes syn på saken

A

A hevder at hun og B ble diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 5, ved at de ikke fikk lov til å sitte midt foran scenen.

A viser til at de fikk beskjed av politiet og sikkerhetsvakter om at de under ingen omstendigheter fikk lov til å sitte fremst foran scenen. Situasjonen var preget av vonde følelser og sterk uenighet. A er undrende til hvorfor rullestolbrukere fratas muligheten til selv å kunne vurdere forholdene rundt seg og til å trekke konklusjoner om det er trygt eller ikke. Tidligere erfaringer fra konserter på Kirketorget har vist at det ikke har vært noen problemer eller utfordringer knyttet til dette. Dette blant annet under konsertene til Silje Nergaard og DeLillos. A kan heller ikke se at verken risikoanalysen eller beredskapsplanen nevner rullestolbrukere.

A viser til at de ble henvist til en egen inngang for rullestolbrukere. Dette til tross for at den ordinære inngangen var trinnfri. Endelig vises det til at rullestolrampen ligger utenfor selve konsertarenaen, bak et gjerde. Konsekvensen av dette er at man ikke deltar på lik linje med andre.

Kongsberg Jazz:

Kongsberg Jazz avviser As påstand om at hun og B ble diskriminert da de ikke fikk lov til å sitte midt foran scenen i forbindelse med Van Morrisson konsert.

Det var sikkerhetsmessige hensyn som var bakgrunnen for at B ikke fikk lov til å sitte midt foran scenen. Den aktuelle konsertdagen var det ventet over 7500 publikummere til Kirketorget. Det nest største publikumstallet på deres 51 festivaler. Dette fikk betydning for hvordan de planla håndtering av publikumsmassen. Kongsberg Jazz viser til veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hvor det framgår at det ikke er lov å ta med seg løse stoler, heller ikke for de som er dårlig til beins. Dette er nødvendig i tilfelle en evakueringssituasjon, for blant annet å unngå at publikum trampes ned eller er til hinder for øvrig evakuering. Ved sterk trengsel foran scenen kan man havne i en potensiell farlig situasjonen dersom en stol eller rullestol velter. Tilsvarende kan det oppstå en livstruende situasjon dersom noen skulle falle. Rullestolbrukere blir derfor anbefalt å være på rullestolrampen. Dette er vanlig praksis på festivaler med stor trengsel. Andre konsertdager vises det større fleksibilitet og smidighet overfor rullestolbrukere. For å unngå ulykker som kan forekomme på grunn av stor publikumsmengde er det mest effektive tiltaket å sette et tak på hvor mange mennesker som kan slippes inn på festivalområdet. Kongsberg Jazz avviser at det var en egen inngang til arenaen for rullestolbrukere. Det var derimot ikke mulig å komme inn på rullestolrampen uten rullestol eller ledsagerbevis. Rullestolrampen er definert som en del av festivalområdet og på ingen måte bortgjemt. Det er ikke mulig å ta seg inn på rullestolrampen uten billett. Rullestolrampen er plassert det aktuelle stedet fordi de mener det er den beste plasseringen med tanke på trygghet, innsyn til scene og lydopplevelse. I tillegg er det lett adkomst for rullestolbrukere og reserverte plasser.

 På bakgrunnen av klagen til A vurderer Kongsberg Jazz å flytte rullestolrampen innenfor gjerdet under festivalen i 2016.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Kongsberg Jazz handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 5 ved at A og B ble bedt om å flytte seg til rullestolrampen eller i hjørnet av scenen under konserten til Van Morrison.

A og B har nedsatt bevegelsesevne og sitter begge i rullestol. De har således et vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Stilt dårligere på grunn av nedsatt funksjonsevne?

Ombudet legger til grunn at A og B hadde fått lov til å oppholde seg midt foran scenen dersom de ikke brukte rullestol. På bakgrunn av dette slår ombudet fast at A og B ble dårligere stilt enn andre i tilsvarende situasjon på grunn av deres nedsatte funksjonsevne.

Kongsberg Jazz må dermed sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen likevel er lovlig etter unntaksadgangen i lovens § 6.

Saklig formål og nødvendig for å oppnå det saklige formålet?

Kongsberg Jazz har begrunnet forskjellsbehandlingen i sikkerhetsmessige hensyn. Det var forventet over 7500 publikummere, og dette fikk betydning for hvordan de planla håndteringen og sikkerheten rundt arrangementet. Det er ikke lov med løse stoler av hensyn til evakueringssituasjoner fordi det kan oppstå farlige situasjoner dersom en rullestol velter. Ombudet er enig i at sikkerhetsmessige hensyn oppfyller et saklig formål. Ombudet kan uansett ikke overprøve den sikkerhetsmessige vurderingen som ble foretatt av arrangør, politi og vaktselskapet på stedet. På bakgrunn av dette legger ombudet til grunn at forskjellsbehandlingen av A og B var saklig begrunnet.

Spørsmålet er om handlingen var nødvendig for å oppnå formålet. Vurderingen beror på om det forelå et handlingsalternativ som var mindre inngripende. A og B fikk to alternativer etter at de ble bedt om å flytte på seg, enten å oppholde seg på rullestolrampen eller sitte foran på hjørnet av scenen ved nødutgangen. Arrangørene foreslo dermed handlingsalternativer. Kongsberg Jazz har redegjort for at de tidligere har utvist fleksibilitet knyttet til rullestolbrukernes mulighet til å bevege seg fritt på selve konsertarenaen, men at det i dette tilfellet var nødvendig at de flyttet på seg. Dette tilsier etter ombudets vurdering at de har vurdert flere handlingsalternativer. Ombudet mener på denne bakgrunn at Kongsberg Jazz har sannsynliggjort at det ikke fantes handlingsalternativer.

Uforholdsmessig inngripende?

Siste spørsmålet blir om forskjellsbehandlingen var uforholdsmessige inngripende overfor A og B. Vurderingen beror på en interesseavveining mellom hensynet til sikkerhet sett opp mot hvor inngripende tiltaket er overfor de som forskjellsbehandles.

Ombudet har forståelse for at A og B opplevde situasjonen som ubehagelig, særlig med tanke på at hendelsen skjedde foran et stort publikum. Likevel fikk de sett konserten og de fikk to handlingsalternativer. Ombudet mener uansett at sikkerhetsmessige hensyn både overfor de selv og andre konsertdeltagere må veie tyngre enn den ulempen A og B opplevde ved å måtte flytte seg. Forskjellsbehandlingen var dermed ikke uforholdsmessig inngripende overfor A og B. Vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er dermed oppfylt.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Kongsberg Jazz ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 jfr. § 6.

Ombudet er likevel positive til at Kongsberg Jazz vurderer å flytte rullstolrampen innenfor gjerdet under festivalen i 2016 for å sikre rullestolbrukere en konsertopplevelse på lik linje med andre.