15/1714 Lovlig positiv særbehandling av kvinnelige studenter

Saken dreide seg om innklagede hadde handlet i tråd med likestillingsloven § 7 ved at mannlige studenter ble nektet adgang til en bedriftsdemonstrasjon og muligheten til å søke og vinne en reise til bedriftens hovedbase i Paris.

Ombudet konkluderte med at det forelå forskjellsbehandling, men at denne var lovlig da vilkårene for positiv særbehandling var oppfylt etter likestillingsloven §§ 5 og 7.

Ombudet mente at formålet med tiltakene var egnet til å fremme lovens formål og viste til lav kvinneandel i oljebransjen og i bedriften generelt. Ombudet mente også at det var et rimelig forhold mellom det man ønsket å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. Det var snakk om å gjøre bedriften mer kjent blant kvinnelige studenter og ikke tilbud om arbeid og mannlige studenter kunne delta på de øvrige åtte bedriftspresentasjonene. Arrangementene opphørte etter at Paris-turen var gjennomført, slik at siste vilkår i lovens § 7 også var oppfylt.

• Saksnummer: 15/1714
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven §§ 5 og 7
• Dato for uttalelse: 1. mars 2016

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmålet om Teknologiporten og Schlumberger har handlet i strid med likestillingsloven § 5 ved å ikke tillate menn å delta på bedriftspresentasjonen til Schlumberger eller sende søknad for å vinne i konkurransen til å bli valgt ut til å besøke Schlumbergers hovedkvarter i Paris.

Teknologiporten er en studentorganisasjon som består av 36 frivillige studenter fra de ulike linjeforeningene ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU (Norges Teknisk-naturvitenskaplige universitet). Organisasjonen drives og styres utelukkende av studenter. Teknologiporten arrangerer ukentlige bedriftspresentasjoner, og er involvert i flere andre prosjekter, deriblant de miljø- og bærekraftorienterte FOKUS-arrangementene. Teknologiporten fungerer som en fasilitator for bedrifter som ønsker å markedsføre seg mot studenter ved NTNU. Hovedmålet til Teknologiporten er å la studentene få kjennskap til næringslivet og at bedriftene skal bli kjent med mangfoldet av studentmassen ved Gløshaugen.

Den 10. september 2015 arrangerte Teknologiporten en bedriftspresentasjon av Schlumberger. Av invitasjonen fremgår det følgende:

Schlumberger is the leading oilfield service provider trusted to deliver superior results and improved E&P pelformance for oil and gas companies around the world. From the website to our global connectivity centers and our R&D facilities worldwide, we employ around 80 000 people working in 80 countries to optimize customer service in a safe and environmentally sound manner.

Velkommen til jentekveld med Schlumberger! Dette er et arrangement kun for jenter hvor det vil bli holdt ulike presentasjoner av ansatte i Schlumberger. Etter bespisning vil det bli annonsert hvilke fem jenter som får bli med til Paris 20.-22. september. Vinnerne vil være basert på søknadene.

Vennligst møt 15 minutter før presentasjonen starter. Dørene vil bli stengt presis kl 17.00. Buss fra hovedbygget til Graffi Midtbyen kl 19.00. Det vil blir servert "Grillfest" på Graffi. Presentasjonen vil bli holdt på norsk. Registrer deg på www.teknologiporten.no

I forbindelse med det ovennevnte arrangementet kunne kvinnelige studenter sende inn søknad om å få reise til Schlumbergers hovedkvarter i Paris, der vinneren ble annonsert under bedriftspresentasjonen den 10. september 2015.  Det fremgår følgende av teksten til Paris-turen:

Schlumberger har gleden av å invitere fem jenter ved linjene Marin, Produktutvikling og produksjon, MIKT, Petroleumsfag, Energi & Miljø, Undervannsteknologi og Tekniske geofag til Paris 20.-22. september 2015.

Søndag 20.september er det avreise fra Trondheim for de heldige vinnerne til Paris, hvor de skal bo i herskapelige omgivelser like utenfor den franske hovedstaden. Mandag blir det besøk til Schlumbergers European Learning Center, hvor de får et innblikk i hva Schlumberger har å tilby som arbeidsgiver. Tirsdag går turen til La Defense i Paris for å besøke Schlumbergers hovedkontor. Det blir en tettpakket,
lærerik, og ikke minst morsom dag, hvor vinnerne blant annet får møte Cathrine MacGregor som er Schlumberger President for Europa og Afrika.

Alt du trenger å gjøre er å sende en søknad med en liten tekst om deg selv og hvorfor du har lyst til å bli med til Paris. Send søknaden inn på teknologiporten.no under "Paristur med Schlumberger"

Frist: Torsdag 3. september, kl. 12.00. Alle søknader vil bli vurdert uansett om du får plass på arrangementet eller ikke. De heldige vinnerne vil bli annonsert på bedriftspresentasjonen til Schlumberger 10. september.

Paris-turen var en del av Schlumbergers satsning på kvinner i teknologibransjen. Femti kvinnelige studenter fra Europa og Afrika var invitert til Paris for å besøke kvinner som har gjort karriere i Schlumberger. Tiltaket opphørte etter Paris-turen.

Av Schlumbergers 2900 ansatte i Norge utgjør kvinneandelen 17 prosent. I 2015 ansatte bedriften 3 kvinner og 6 menn i traineestillinger, og tre kvinner og 11 menn til sommerjobber fra NTNU. Fra 2011 til 2015 har selskapet ansatt 25 kvinner og 64 menn i traineestillinger, og 7 kvinner og 25 menn til sommerjobber.

Til bedriftspresentasjonen den 10. september var 100 jenter fra følgende linje og årstrinn invitert:

- Energi og miljø, første til femte klasse
- Marin Teknikk, første til femte klasse
- I & IKT, første til femte klasse
- Petroleumsfag, første til femte klasse
- Teknisk geofag, første til femte klasse
- Produktutvikling og produksjon, første til femte klasse
- Undervannsteknologi, masterstudium, første til andre klasse

Det var seks talere over to timer etterfulgt av middag i byen. Av de seks talerne var fire av disse unge kvinnelige ingeniører som presenterte seg og sin karriere pluss i tillegg direktøren for University Relations og styreformann i Schlumberger Norge.

Mannlige studenter kunne ikke delta på bedriftspresentasjonen eller søke om å bli med på Paris-tur for å besøke Schlumbergers hovedkvarter. A, som er selv student ved NTNU, brakte saken inn for ombudet i klage av 2. og 14. september 2015.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at han blir nektet jobbmuligheter på grunn av kjønn ved at Teknologiporten utelukker mannlige studenter adgang til arrangementene.

A anfører at bedriftspresentasjonen og muligheten til å søke om en tur til bedriftshovedkvarteret i praksis er en stillingsutlysning og et jobbintervju. Han viser til artikkel i www.nrk.no der ombudet uttalte at det ikke er lov til å spesifikt søke etter kvinner: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/soker-kvinnelige-taxi-sjaforer-1.11291725

Han viser også til ombudets sak 07/1184 der ombudet kom til at det var i strid med likestillingsloven å søke kvinner til stillinger ved Oslo T-banedrift.

A mener det ser ut som et forsøk på omgåelse av regelverket ved å ikke foreta en ordinær utlysning. I et jobbmarked som allerede er vanskelig for nyutdannede ingeniører, føler han det urettferdig å bli nektet en jobbmulighet på grunn av kjønn.

Han anfører at alle arrangementer i regi av Teknologiporten har som målsetning å hjelpe studenter med å skaffe seg relevant jobb. Videre at det er vanlig for bedrifter å opprette kontakt med aktuelle studenter i løpet av studietiden for så å tilby jobb etter endt studium. At ingen av studentene som deltok på arrangementet var aktuell for umiddelbar ansettelse, mener han er lite relevant for selve hensikten med arrangementet. Han mener at slike jobbannonser ville ha vært lovstridige selv om ingen hadde søkt stillingene. Videre at formålet med en jobbannonse og bedriftspresentasjon er de samme, nemlig å tiltrekke seg søkere.  

Teknologiporten:

Teknologiporten erkjenner at tiltakene utelukkende var rettet mot kvinner, men avviser at arrangementene har likhetstrekk med de to sakene som A viser til. I ingen av de to tekstene er ansettelsesforhold og/eller intervjuer med henblikk på ansettelsesforhold nevnt. I tillegg har Teknologiporten fått bekreftet fra Schlumberger at ingen av jentene fra IVT ble intervjuet, hverken under Jentekveld eller Paris-turen.

Teknologiporten anfører videre at arrangementene ikke har blitt gjennomført parallelt med stillingsutlysning, og at det ikke dreier seg om et ansettelsesforhold underbygges ytterligere av at det var kull fra første til femte klasse som ble invitert. En jobb i Schlumberger er etter deres oppfatning kun interessant for femteklassinger.

Videre mener Teknologiporten at tiltakene kan være lovlige etter likestillingsloven § 7 og viser til at det er en rekke tiltak i teknologibransjen for å rekruttere kvinner, blant annet Kjønnskvotering ved NTNU, Jenter for realfag, Jenteprosjektet ADA, Jentedagen ved NTNU, Student Women Leadership Program i McKinsey med mer. Det vises også til regjeringens plan for likestilling fra 2014 der det fremgår enkelte eksempler om incentiver som fremmer rekruttering av kvinner i teknologibransjen.

Teknologiporten påpeker at Schlumberger har en meget lav kvinneandel, og at de er stolte over dersom de kan bidra til å skape interesse for selskapet ved deres lærested. Positiv særbehandling er et viktig likestillingstiltak, og et tiltak som dette kan bidra til opplysning om en næring der kvinner er betydelig underrepresentert.

Teknologiporten ønsker at alle studenter ved NTNU skal få seg relevant jobb, men det ikke er deres ansvar. Den viser til sak 13/1844 fra ombudet der ombudet konkluderte med at NTNUs rekrutteringstiltak, Teknologi-camp for jenter, ikke var i strid med likestillingsloven § 5 da vilkårene for positiv særbehandling i § 7 var oppfylt.

Schlumberger

Schlumberger opplyser at firmaet i 2015 deltok på 17 forskjellige arrangementer ved universiteter og høgskoler i Norge. Ni av disse var ved NTNU. Det var kun ett av de 17 arrangementene som var forbeholdt kvinnelige studenter, kalt «Women and Technology». Dette var en ren promoteringskveld for å skape større interesse for bedriften.

Normalt blir kun tredje til femte-års studenter invitert på bedriftspresentasjoner, men ved spesielle arrangementer åpnes det for første til femte klasse. Formålet er å inspirere yngre studenter til å fullføre studier og promotere Schlumberger som en foretrukket fremtidig arbeidsgiver.

Fem heldige vinnere fikk bli med på et «Woman and Techonology» arrangement i Paris. Dette var heller ikke en rekrutteringsarena, men en profileringsarena. Ingen intervjuer ble gjort i Paris. Det ble heller ikke gjennomført speed-intervjuer i etterkant av arrangementet. Schlumberger oppfordrer og ønsker søknader om jobb og sommerjobb via sine nettsider.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. § 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Likestillingsloven § 5 forbyr forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er tillatt etter bestemmelsene i §§ 6 eller 7.

Likestillingsloven åpner i § 7 for såkalt positiv særbehandling av det ene kjønn. Bestemmelsen fastslår at positiv særbehandling av det ene kjønn ikke er i strid med forbudet i § 5 når:

a) særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål,

b) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere og

c) særbehandlingen opphører når formålet er nådd.

Det følger av § 27 at den som hevder å ha benyttet positiv særbehandling etter
§ 7, har bevisbyrden for at vilkårene for særbehandlingen er oppfylt.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Teknologiporten og Schlumberger har handlet i strid med likestillingsloven § 5 ved å nekte mannlige studenter å delta på bedriftspresentasjonen og muligheten til å vinne en Paris-tur for å besøke Schlumbergers hovedkvarter.  

At mannlige studenter var utelukket fra å delta på bedriftspresentasjonen samt søke og få muligheten til å vinne i konkurransen om Paris-tur innebærer en forskjellsbehandling av kvinnelige og mannlige studenter. Ombudet må dermed legge til grunn at det foreligger en forskjellsbehandling som skyldes kjønn i strid med likestillingsloven § 5, med mindre vilkårene for å gjøre unntak etter bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7 er oppfylt.

Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til er om formålet til prosjektet er egnet til å fremme lovens formål, jfr. likestillingsloven § 7 første ledd a.

Formålet med likestillingsloven er å fremme likestilling mellom kjønnene, og loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling, jf. likestillingsloven § 1 første og andre ledd. Positiv særbehandling kan som utgangspunkt benyttes når ordningene eller tiltakene fremmer kvinners stilling i samfunnet, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) punkt 7.2.5 s. 41.

Det kan utledes av forarbeidene til likestillingsloven, forvaltningspraksis fra ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN) , samt EU-praksis at vektlegging av kjønn er tillatt når det ene kjønnet er underrepresentert, dvs. at «særbehandlingen rettes mot det kjønnet som står svakest på det aktuelle området», jf. Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) s. 41. Ombudet viser til blant annet LDN 23/2009, Marschall-saken (C-409/95) og tidligere Klagenemnda for likestilling (LKN) sak 4/2005, som særlig gjelder rekruttering. I sak 08/1982, som gjaldt adgangen til å benytte positiv særbehandling ved rekruttering av dommere, uttalte ombudet følgende:

For at positiv særbehandling skal være tillatt, må tiltaket som benyttes være egnet til å fremme likestilling. Særbehandlingen må også være rettet mot det underrepresenterte kjønn.

Ombudet legger til grunn at kvinner er underrepresentert i bransjen(e) som rekrutterer fra fagene Marin, Produktutvikling og produksjon I&IKT, Petroleumsfag, Energi og Miljø, Undervannsteknologi og Tekniske geofag. Disse fagene har tradisjonelt sett vært mannsdominerte. Det er videre på det rene at kvinneandelen på 17 prosent hos Schlumberger er svært lav. Reisen til Paris var en del av Schlumbergers satsning på kvinner i teknologibransjen. At en mannsdominert bransje markedsfører seg mot kvinnelige studenter, fra flere kontinenter, for at kvinner skal fatte interesse for deres bedrift finner ombudet bidrar til å fremme lovens formål.

Ombudet mener etter dette at vilkåret i likestillingsloven § 7 første ledd bokstav a er oppfylt.

For at positiv særbehandling skal være tillatt må det være et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. I lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) s. 40, er det uttalt følgende om dette vilkåret:

Dette innebærer at effekten av særbehandlingen i likestillingsøyemed må veies opp mot den ulempe det er for dem som blir stilt i en dårligere stilling som følge av særbehandlingen.

Det fremgår på samme sted i forarbeidene at [s]elv om EF-domstolens praksis etter 1992 ikke er direkte bindende for Norge, er den uten tvil sentral som fortolkningsmoment.

EFTA- og EU-domstolen har behandlet flere saker som omhandler positiv særbehandling av kvinner. Sakene har i hovedsak dreid seg om hvor grensene for positiv særbehandling skal trekkes under forholdsmessighetsvurderingen. I sak 2014/8 uttalte nemnda følgende om praksisen fra EU- og EFTA-domstolen:

EU- og EFTA-domstolen har fastslått at ordninger som ekskluderer menn fra å søke spesielle stillinger, eller som på annen måte innebærer radikal kjønnskvotering av stillinger, ikke er i samsvar med EU-rettslig grunnlag, jf. EF-domstolens sak C-407/98 (Abrahamsson) og EFTA domstolens sak E-l/02 — øremerking av stillinger ved Universitetet i Oslo. En automatisk og ubetinget fortrinnsrett for kvinner til stillinger er dermed direktivstridig.

Adgangen til bruk av positiv særbehandling i arbeidslivet i EU/EØS er snever. I EU dommene: C-450/93 (Kalanke), C-409195 Marschall og C-407/98 (Abrahamsson) har domstolen lagt til grunn at det må være en åpning for at en fortrinnsrett ved like kvalifikasjoner fravikes, dersom det foreligger mer tungtveiende rettslige grunner for et annet resultat. Krav er at samtlige søkere skal gis en objektiv og individuell vurdering, slik at det er en mulighet for den best kvalifiserte søkeren å få stillingen.

I samme sak uttalte nemnda videre:

EU-domstolen har imidlertid lagt til grunn at adgangen til særbehandling av kvinner i offentlig sektor der kvinner er underrepresentert er noe lempeligere for såkalte utdanningsplasser, jf. C-158/97 (Badeck). Formålet med utdanningsplassene var å oppnå nødvendige kvalifikasjoner for senere å få tilgang til arbeid og dermed bidra til like muligheter. EU-domstolen la vekt på at kvoten gjaldt utdanningsplasser hvor ikke bare staten tilbød utdanning, men hvor det også fantes plasser i privat sektor der menn ikke var utelukket fra plassene. Ordningen var en del av en rekke tiltak som tok sikte på å fjerne
årsakene til at kvinner har dårligere muligheter til arbeid. Kvoteringsordningen ble av domstolen ansett for å være i tråd med direktivet.

Praksisen fra domstolene innebærer at i arbeidslivet vil såkalt radikal kvotering være direktivstridig, mens ordninger som sikrer like muligheter, såkalt moderat kvotering, er lovlig positiv særbehandling. Som A viser til, vil det altså være i strid med loven å søke etter et bestemt kjønn i forbindelse med rekruttering av arbeidstakere da dette anses som en radikal kvotering, jfr. blant annet ombudets sak 07/1184.

Ombudet kan ikke utelukke at fem av de kvinnene, ved en senere konkurranse om arbeid i Schlumberger, vil kunne fremstå som noe sterkere søkere enn menn ved å ha vært blant de fem kvinnene av totalt 50 inviterte deltakere fra verden til Paris-tur. Ombudet finner også at i et vanskeligere jobbmarked for nyutdannede ingeniører kan det fremstå som mer inngripende for mannlige studenter at kvinnelige studenter tilsynelatende får en mulighet mannlige studenter ikke får.

Ombudet er imidlertid av den klare oppfatning at verken bedriftspresentasjonen eller Paris-turen kan sidestilles med rekruttering i arbeidsforhold.

Ombudet peker på at valget av deltakere på Paris-turen ikke er basert på en kvalifikasjonsvurdering, men en «liten tekst om deg selv og hvorfor du har lyst til å bli med til Paris». Ombudet finner det usannsynlig at Schlumberger vil tilby jobb til noen av de fem kvinnelige studentene i en konkurranse om arbeid der det tradisjonelt foretas en kvalifikasjonsvurdering for å finne den beste søkeren for bedriften. Ombudet mener dette underbygges ytterligere av at det ikke er noen som har fått arbeid hos Schlumberger etter arrangementene eller at det ble holdt noen intervju.

Ombudet er også enige med Teknologiporten i at når de inviterte deltakerne i tillegg er fra første til femte kull, underbygger dette at veien fra en bedriftspresentasjon og besøk hos hovedkvarteret til jobb hos bedriften er svært avledet. Arrangementene fremstår som markedsføringstiltak som på sikt kan medføre at flere kvinner søker jobb hos Schlumberger eller lignende virksomheter og dermed kan bidra til å øke andelen kvinner i bransjen.

Ombudet viser til at de mannlige studentene kunne delta på de øvrige åtte arrangementene som Schlumberger deltok på ved NTNU i 2015, slik at deres mulighet til å presentere seg for Schlumberger var ivaretatt.

Ombudet mener derfor det er et rimelig forhold mellom likestillingshensynene man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for de mannlige studentene, jf.§ 7 bokstav b.

Endelig bemerker ombudet at arrangementene opphører etter Paris-turen, som i samsvar med likestillingsloven § 7 bokstav c, innebærer at særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd.

Ombudet er på denne bakgrunn kommet til bedriftspresentasjonen og Paris-turen ikke er i strid med likestillingsloven § 5 fordi vilkårene for positiv særbehandling i § 7 er oppfylt.

Konklusjon

Teknologiporten har ikke handlet i strid med likestillingsloven § 5 ved å utelukke menn fra arrangementene for Schlumberger, da vilkårene for positiv særbehandling etter likestillingsloven § 7 er oppfylt.

Schlumberger har ikke handlet i strid med likestillingsloven § 5 ved å utelukke menn fra arrangementene, «Women and technology» , da vilkårene for positiv særbehandling etter likestillingsloven § 7 er oppfylt.