Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at tiltakene mot kjønnslemlestelse må være varige. Representanter fra politiet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Åpen helsestasjon, Primærmedisinsk verksted og flere berørte organisasjoner drøftet i dag det videre arbeidet for å hindre kjønnslemlestelse.

– Vi er helt avhengig av lyttepostene, som helsesøstre og skole. Det gjelder i alle tilfeller av mishandling når det gjelder barn, sa politioverbetjent Finn Abrahamsen. Han opplyste at politiet vet at det finnes to norske barn som i øyeblikket befinner seg i Gambia, trolig for å bli omskåret, uten at norsk politi har mulighet til å gripe inn eller å få barna utlevert til Norge.
- Dette viser hvor viktig det er at vi får satt i gang varige tiltak slik at ikke flere barn blir utsatt for kjønnslemlestelse, sier Gangås.
- Jenter og familier som ønsker råd eller har behov for hjelp må gis nødvendig støtte. Den åpne telefonlinjen mot omskjæring som jeg foreslo i vår, må derfor videreføres. Dessuten bør det innføres årlige helsesamtaler og undersøkelser av alle barn, både gutter og jenter. Dette kan også forebygge andre sykdommer, understreker hun.

Til tross for at norsk lov forbyr omskjæring av kvinner, er det ikke reist noen sak for domstolene som gjelder brudd på denne loven. Det ble påpekt under dagens temamøte at loven antagelig ikke virker like forebyggende som den kunne, fordi det er liten oppdagelsesrisiko. Det er straffbart å medvirke til kjønnslemlestelse, og det er også straffbart for spesifikke yrkesgrupper å unnlate og melde fra om mistanke, slik at kjønnslemlestelse kan avverges.

Raske resultater
Det var i juni at NRK Dagsrevyen sendte en reportasje om omskjæring av norsk-somaliske jenter. Reportasjen avslørte at 10 omskjærere i Somaliland i løpet av tre år hadde omskåret 185 norsk-somaliske jenter. Regjeringen iverksatte flere strakstiltak etter denne reportasjen, og i følge Dagsavisen, sier statssekretær Kjell Erik Øie (Ap) i Barne- og likestillingsdepartementet  at tiltakene har vært vellykkete. Rapporten foreligger først om et par dager, men de viktigste resultatene skal være;

 - Barnevernet har fått 19 bekymringsmeldinger, halvparten fra helsestasjoner. Skoler, helsevesen og barnevern ble bedt om å melde fra til barnevernet hvis de mistenker kjønnslemlestelse.

- Den døgnbemannede krisetelefonen mot omskjæring har fått 12 saker som omfatter 15 jenter.

- Helsestasjonen på Grønland og Holmlia har holdt sommeråpent.

- I tre uker delte somaliske ressurspersoner ut brosjyrer på norsk og somalisk på Gardermoen om forbudet mot kjønnslemlestelse i Norge. Men på flyplassen var det så få somaliere at informasjonskampanjen ble flyttet til Grønland i Oslo.

Kreves mye mer
Det er vanskelig å måle hvor mange kjønnslemlestelser strakstiltakene har forhindret, påpeker statssekretæren. Effekten av tiltakene skal nå granskes. Institutt for samfunnsforskning er dessuten gitt i oppdrag å undersøke hvor mange kvinner som blir omskåret. Dagsrevyens tall som er basert på anslag fra en gruppe på ti omskjærere i Somaliland, er det eneste konkrete tallet norske myndigheter må forholde seg til når det gjelder omfanget. Barne- og likestillingsdepartementet opplyste om at det arbeides med en omfangsundersøkelse av omskjæring.
- Hvis regjeringen skal jobbe bredt og langsiktig mot omskjæring, må hele Norge inkluderes. Det er også viktig at man setter søkelys på at omskjæring skjer i flere andre afrikanske land som Ghana og Sierra Leone, og ikke bare i Somalia og Etiopia, sier Ella Ghosh i PMV som jobber sammen med Somalisk kvinneforening for å hindre omskjæring.

I følge Dagsavisen vil Islamsk Råd, som er en paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge, snart sende ut en erklæring til sine medlemmer mot omskjæring.
- Det må bevilges nok penger og det må opprettes varige tiltak for bekjempe kjønnslemlestelse, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. Hun mener bruk av ”endringsagenter” er et egnet tiltak. Endringsagenter er personer som har kunnskap og informasjon om kjønnslemlestelse og som kan spre informasjonen videre, spesielt i grupper der man antar at omskjæring kan bli praktisert.