Skolen, barnevernet og politiet må spille en langt viktigere rolle i bekjempelsen av tvangsekteskap, og det er nødvendig med en helhetlig tilnærming. Arbeidet mot tvangsekteskap må bli en ordinær del av virksomheten.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener disse områdene er særlig viktige i arbeidet mot tvangsekteskap:

• Tiltak for å styrke unges selvtillit
• Holdningsskapende arbeid overfor overgripere
• Forbedret støtteapparat for unge som motstår giftepress
• Effektiv håndheving av straffebudet mot tvangsekteskap

Mer systematisk forebyggende arbeid, samt en drastisk forsterking av hjelpeapparatet, kombinert med aktivt bruk av straffebudet mot tvangsekteskap, vil være mer effektivt enn innføring av aldersgrense. Det skriver ombudet i sin høringsuttalelse i forbindelse med regjeringens forslag om innføring av 21-års aldersgrense ved familiegjenforening.

Ombudet påpeker at innføring av en slik aldersgrense har uheldige virkninger:

• Kravet vil indirekte innebære ulik behandling på grunn av etnisk og/eller nasjonal opprinnelse
• Kravet rammer også frivillige ekteskap og vil være en inngripen i den frie retten til familieliv
• Kravet kan ha motsatt effekt ved at kvinnene sendes ut av landet
• Kravet vil kunne føre til større frihetsbegrensninger for kvinnene

Ombudet mener forutsetningen for at 21-årskravet skal ha effekt er at man legger til grunn at ekteskapene som inngås ufrivillig mellom personer bosatt i Norge og ikke-bosatte personer fra herboendes opprinnelsesland er motivert ut fra migrasjonshensyn. Ombudet er enig i at denne typen tvangsekteskap antagelig i noen grad kan forhindres ved å innføre reguleringer som vanskeliggjør familieinnvandring.

Likevel må man ikke glemme at tvangsekteskap i stor grad handler om trangen til å kontrollere unge kvinners seksualitet og ærbarhet og således bevare familiens ære, påpeker ombudet. Når slike hensyn er motivasjonen for å tvinge familiemedlemmer inn i et ufrivillig samliv, er det mindre sannsynlig at et alderskrav i utlendingslovgivningen vil ha den tilsiktede effekt.

Ombudet viser til kjønnsforsker Anja Bredal, ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, som mener at tiltak som foreslått i verste fall vil kunne gjøre vondt verre for noen av ofrene for tvangsekteskap. Bredal mener regjeringens forslag til tilknytningskrav er mulig å omgå.

Forutsatt at alderskravet medfører at flere venter med å gifte seg, vil det også kunne medføre at de unge i enda større grad, også i ”ventetiden” vil bli utsatt for frihetsbegrensinger, for at ikke foreldrene skal risikere at barna skal motstå deres giftepress. Det er altså ikke gitt at den unge vil få mer styrke til å protestere dersom hun må vente med å gifte seg til hun er noe eldre. Ombudet er skeptisk til å trekke slutninger om at faren for å bli utsatt for slik tvang synker drastisk mellom 18- års og 21-årsalderen. Unge mennesker med de mest kompromissløse foreldrene vil således ikke bli hjulpet av en aldersgrense for familieetablering, heter det i høringssvaret.