Ørstavik er redd for at endringene i arbeidsmiljøloven spesielt vil ramme utsatte grupper, som etniske minoriteter og folk med nedsatt funksjonsevne.

- Når regjeringen samtidig velger å uthule fedrekvoten, legger de til rette for et arbeidsliv med mindre likestilling og mer diskriminering, sier Ørstavik.

Nedenfor følger en gjennomgang av sentrale politikkområder, og hvilke konsekvenser Erikssons politikk vil få.

Endringer i arbeidsmiljøloven

Regjeringen ønsker flere endringer i arbeidsmiljøloven. De foreslår å øke grensen for daglig arbeidstid, øke mulighetene til å pålegge overtid, og åpne opp for mer arbeid på søndager og helligdager. Regjeringen åpner også for utvidet bruk av midlertidig ansettelser.

Ombudet er bekymret for at regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil føre til mindre likestilling i arbeidslivet og på hjemmebane. Forslagene vil kunne gi lengre arbeidsdager, mer intensive arbeidsperioder og mer ubekvem arbeidstid, som er vanskelig å kombinere med omsorg for barn.

Ombudet er også bekymret for at dette vil ramme de som har dårlig helse hardt. For arbeidstakere som for eksempel har varige sykdommer, vil lenge arbeidsdager og ubekvem arbeidstid kunne bidra til å forsterke eksisterende helseproblemer og gi en ytterligere nedsatt arbeidsevne.

Utvidet bruk av midlertidige ansettelser vil fører til at flere får en usikker posisjon i arbeidslivet. Midlertidighet gjør arbeidstakere mer avhengighet av arbeidsgivers velvilje. Terskelen for å si ifra om diskriminering blir dermed høyere.  Våre saker viser at det å være midlertidig ansatt gjør deg ekstra utsatt for diskriminering.

Ombudet ber derfor om at regjeringen trekke forslagene om midlertidig tilsetting og endringer i arbeidstidsordningene.

Ombudet er positiv til regjeringens forslag om å opprettholde en øvre aldersgrense i arbeidslivet. Ombudet mener at aldersgrensen bør heves til 75 år og at adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser oppheves.

Likestilt arbeidsliv

I ombudets arbeid ser vi at noen grupper har spesielt store utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Kvalifiserte søkere blir ikke innkalt til intervju, og terskelen for å få jobb er høy. Arbeidsledigheten i minoritetsbefolkningen er tre ganger høyere enn i majoritetsbefolkningen. Denne situasjonen har vært stabil de siste tjue årene.  Arbeidsledigheten blant personer med nedsatt funksjonsevne er høy og stadig økende. Personer med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt gruppe, og det er et utbredt problem at det settes likhetstegn mellom funksjonsevne og arbeidsevne.

Ombudet er bekymret for at endringene i arbeidsmiljøloven vil gjøre situasjonen for utsatte gruppe enda vanskeligere. Det er ingen ting som tyder på at midlertidige ansettelser vil øke sysselsettingen blant utsatte grupper, slik regjeringen hevder. Ombudet mener regjeringen ikke tar disse utfordringene på alvor.

Ombudet ser at regjeringen foreslår noen tiltak. I statsbudsjettet bevilges det i alt 22,5 millioner til tre formål: bedrede tolketjenester for hørselshemmede, utvikling av talegjenkjenningsprogram på norsk og funksjonsassistanse i arbeidslivet for personer med store assistansebehov. Dette er viktige prosjekter, men det må en helt annen satsning og politikk på plass for å få bukt med den diskrimineringen utsatte grupper møter.

Ombudet krever at Eriksson og regjeringen i større grad ansvarliggjør arbeidsgivere. Ombudet mener at aktivitetsplikten er et godt verktøy for å forebygge diskriminering i rekrutteringsprosesser. Vi krever at Eriksson står opp for aktivitetsplikten som pålegger arbeidsgivere å bygge ned barrierer som hindrer tilgang til arbeid.

Økonomisk stønad til livsopphold

Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Regjeringen har foreslått å innføre en generell aktivitetsplikt som vilkår for tildeling av økonomisk stønad.Ombudet mener det er en risiko for at forslaget vil kunne svekke retten til sosial trygghet og en forsvarlig levestandard for mennesker med nedsatt funksjonsevne som mottar sosialstønad.

Ombudet er bekymret for at kravet om en generell aktivitetsplikt vil føre til en praksis der målet om en rask overgang fra stønadsavhengighet til selvforsørgelse, kommer i konflikt med de sosiale menneskerettighetene som staten har påtatt seg å sikre for alle borgere.

FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 28 viser til at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard og sosial beskyttelse. Ombudet mener forslaget om aktivitetsplikt bryter med dette prinsippet, og oppfordrer Eriksson til å trekke forslaget.

Barnetillegget i uførestønaden

Regjeringen vil ta vekk det behovsprøvde barnetillegget til uføretrygdede, og erstatte det med et standardisert tillegg.

Ombudet er bekymret for at forslaget vil medføre dårligere levekår for funksjonshemmede som er uføretrygdede, og øke fattigdomsutsatthet blant barn. Ombudet ber derfor regjeringen trekke forslaget.

Pensjonsreformen

Ombudet har lenge vært bekymret for likestillingskonsekvensene av den pågående pensjonsreformen.

Ombudet er glade for at Forskningsrådet på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomfører en evaluering av virkningene av pensjonsreformen med et kjønnsperspektiv.

Likelønn

Det er fortsatt store forskjeller i lønn mellom kvinner og menn i Norge. SSBs lønnstatstikk fra 2013 viser at kvinner tjener 85,8 prosent av det menn tjener. Lønnsgapet mellom kvinner og menn økte i 2013.

Ombudet er bekymret for at det ikke blir gjort nok for å oppnå lik lønn for arbeid av lik verdi. 

Ombudet ber regjeringen iverksette flere av Likelønnskommisjonens anbefalinger.

Trepartsamarbeidet

I 2013 ble det etablert et samarbeid om likestilling mellom arbeidslivsorganisasjonene og staten etablert. Det er et viktig fora for å sikre et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, mangfold på arbeidsplassen, samt for å fremme en kultur for heltidsarbeid, likelønn og familievennlige ordninger.

Ombudet er bekymret for at regjeringen ikke bevilger nok penger for at trepartssamarbeidet skal bli et effektivt virkemiddel. Ressurser er nødvendig for å skape aktiviteter og prøveprosjekter der partene i arbeidslivet kan samarbeide om nye tiltak for å sikre et likestilt arbeidsliv.