Blinde, synshemmede, dyslektikere, hørselshemmede og elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon utgjør mellom 5 -10 prosent av alle skolebarn. Mange av disse utsettes for en skolehverdag de ikke har mulighet til å mestre.

 

Nødvendig med nasjonalt organ

Norsk lov sier at alle læremidler; fra pensumbøker til læringsplattformer og ordbøker, skal være utformet slik at teksten skal kunne høres eller leses med hjelpemidler for de som ikke ser, hører eller har lesevansker på annen måte. I dag brytes loven daglig ved at mange skolebarn mangler tilgjengelige digitale læremidler. Dermed er det mange barn som ikke får skolegangen de har krav på og Norge risikerer å gå glipp av viktig arbeidskraft. Dette er et alvorlig problem, men det er ikke uløselig.

Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Norges Blindeforbund og organisasjonen Foreldre til blinde barn, mener at det er nødvendig med et nasjonalt organ som kan kvalitetssikre og godkjenne alle digitale læremidler før de tas i bruk.

Vi foreslår at organet får ansvar for å vurdere læremidler opp mot kravene til universell utforming og godkjenne disse før de tas i bruk på skolene. På denne måten vil vi ha en måte å kvalitetssikre læremidlene før de tas i bruk av elevene i undervisningen.

Les barneombud Inga Bejer Engh og likestillingsombud Bjørn Erik Thons kronikk om temaet.

 

Hva sier lovverket?

  • FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med har rett til utdanning. Konvensjonen krever at skolesystemet ikke ekskluderer mennesker med funksjonsnedsettelse fra skole og utdanning. Konvensjonen krever også at Norge treffer tiltak for å sikre at IKT er tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Les mer i artikkel 9 (tilgjengelighet) og artikkel 24 (retten til utdanning).

  • Barnekonvensjonen slår både fast retten til skole og utdanning for alle barn og retten til ikke å bli diskriminert. Les mer i artikkel (om retten til ikke å bli diskriminert) og artikkel 28 (om retten til skole og utdanning).

  • Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en plikt til universell utforming av IKT-løsninger. Loven slår også fast at brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering.

 

 

Saker fra Diskrimineringsnemnda

  • Itslearning: Brudd på diskrimineringsforbudet og plikt til universell utforming av IKT
  • Kikora: Brudd på diskrimineringsforbudet og plikt til universell utforming av IKT

Vil du vite mer?

Newsletter