Vold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Både menn og kvinner er utsatt for denne formen for vold. Forskning viser likevel at kvinner i langt større grad enn menn er utsatt for vold i nære relasjoner, og da særlig den grove volden og partnerdrap. Arbeidet mot vold i nære relasjoner er en viktig del av likestillingsarbeidet til ombudet.
Hvorfor jobber vi med dette?
Kvinnediskrimineringskonvensjonen CEDAW som ombudet har tilsynsansvar for, forplikter Norge til å motvirke alle former for diskriminering av kvinner. Det omfatter et forbud mot kjønnsbasert vold, herunder vold i nære relasjoner. Norge er også folkerettslig bundet av Istanbul-konvensjonen som blant annet krever at det må settes av tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser for å sikre tiltak for å motvirke vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Dersom myndighetene ikke tar sitt ansvar for å jobbe mot vold i nære relasjoner på alvor, kan det bryte med fundamentale menneskerettigheter og derfor også medføre brudd på internasjonale forpliktelser.
Hvordan jobber vi?
Ombudet mener at Norge må trappe opp sitt arbeid mot vold i nære relasjoner. Omfangsundersøkelser viser at vi har store utfordringer som krever sammensatte løsninger med en helhetlig tilnærming. Det har vi ikke i dag. Det er stort behov for koordinering og integrering, både på øverste politiske nivå nasjonalt og i den enkelte kommunen. Det trengs øremerkede ressurser og tydeligere ansvar for gjennomføring av tiltak. Ombudet har i flere omganger overfor myndighetene og i vår rapportering til FN understreket at vi trenger et solid løft i arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Våre forventninger
• Det må lovfestes en plikt til å ha kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Dette vil føre til bedre rutiner, flere kompetansehevende tiltak og et mer helhetlig arbeid i kommunen. Det må settes av tilstrekkelig med økonomiske og faglige ressurser til å opprette og følge opp planene. Vi mener regjeringen bør avsette øremerkede midler til kommunene slik at de får i gang et slikt arbeid.
• Det må lovfestes en plikt for kommunene til å etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell for vurdering og håndtering av saker om vold i nære relasjoner.
• Krisesentrene må sikres en forutsigbar og stabil økonomi. På den måten får vi et likeverdig, døgnåpent, landsstrakt og helårsåpent krisesentertilbud, som er tilgjengelig og tilpasset alle brukergrupper.
• Det må sikres et likeverdig behandlingstilbud for utøvere av vold i nære relasjoner.