18. mars publiserte Stavanger Aftenblad en nyhetssak om en transkvinne som ble nektet adgang på dametoalettet på en restaurant. Jeg ble intervjuet i saken, og redegjorde for det strafferettslige diskrimineringsvernet som fra januar i år også gjelder kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Ergo - det er ikke lov å nekte noen en vare eller tjeneste på bakgrunn av nevnte kategorier, i likhet med funksjonsevne, seksuell orientering, religion og etnisitet.
Måtte slette uttalelser
Som likestillings- og diskrimineringsombud er jeg godt kjent med at saker som omhandler transpersoner og andre som bryter med normene for kjønn vekker engasjement og, hos enkelte, sinne. Bufdirs holdningsundersøkelse fra 2017 viser at om lag én av ti er skeptiske til transpersoner. For få uker siden hadde jeg et møte med Foreningen Fri om det harde debattklimaet transpersoner utsettes for. Likevel ble jeg sjokkert over formen på det som utspant seg i kommentarfeltet vårt. Vi måtte slette flere uttalelser. Sidene våre kan ikke være et arnested for transhat.
Det betyr ikke at vi sensurerer ulike meninger. Jeg holder ytringsfriheten høyt, og tror debatt drar oss fremover. Men vi må være saklige. Vi er ikke tjent med sjikane, hets og hat. Meningsmangfold er viktig, men ingen skal trues til taushet, uansett hvor man står i debatten. Når det er sagt vil jeg legge til at transkvinnen høstet mye støtte. «Ja til inkluderende feminisme» er den mest likte kommentaren i kommentarfeltet. Det samsvarer godt med den nevnte undersøkelsen fra Bufdir som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre.
Mange nektes likeverdige tjenester
Tilbake til sakens kjerne: En transkvinne vil bruke kvinnetoalettet. En liten sak vil noen, også transpersoner, nok mene. Andre har fyrt opp temperamentet. Enkelte har i kommentarfeltet vårt hevdet at transkvinnens entré fratar andre kvinner retten til privatliv og trygghet på do. Jeg vil tørre å minne om offentlige toaletters utforming. Alle har hvert sitt avlukke. Dermed handler det helt konkret i bunn og grunn om å vaske hender i samme rom. Man trenger ikke like alt. Det betyr ikke at man nødvendigvis mister rettigheter eller blir diskriminert som kvinne av å slippe til en transkvinne foran vasken ved siden av.
Vi vet at mange som bryter samfunnets normer for kjønn blir plaget. Mange opplever hån, latterliggjøring, hets, hat, utestengelse, vold og at det settes spørsmålstegn ved om de selv kjenner sin egen identitet. Mange nektes likeverdige tjenester, og møter ekstra utfordringer på arbeidsmarkedet og i skolen. Dette må tas på alvor.
Denne gangen handlet det om toalettfasiliteter. Neste gang kan det handle om noe helt annet. Jeg som ombud deltar gjerne i samfunnsdebatten. Det vil dukke opp nye problemstillinger. Jeg vil lytte til ulike innspill. Men en form som den vi tidvis så i vårt kommentarfelt, kan vi ikke ha.
Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud