Ombudet er positive til forslaget om å lovfeste retten til 12 timers gratis SFO for elever på 1-3. trinn. Våre merknader vil særlig kommentere på rettigheter for barn med funksjonsnedsettelser på SFO.

Ombudets innspill er avgrenset til å gjelde de delene av forslaget som har tilknytning til trakassering og seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Ombudets innspill knytter seg til deler av representantforslaget som etter vårt syn kan reise spørsmål om likestilling, diskriminering og inkludering.

Ombudet mener at mange av skadevirkningene av barn og unges skjermbruk som utvalget identifiserer, knyttet til for eksempel søvn, avhengighet, psykisk uhelse og konsentrasjon, kan spores tilbake til de globale teknologiselskapenes forretningsmodeller. Disse forretningsmodellene har også negative likestillingskonsekvenser.

Ombudet vil peke på at alle offentlige myndigheter har en plikt til å jobbe aktivt, planmessig og målrettet for å fremme likestilling og mot diskriminering i all sin virksomhet når det gjelder blant annet diskrimineringsgrunnlagene seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Ombudet har gjort en analyse av sammenlignbare rapporteringskrav for å utvikle en praktisk sjekkliste for alle virksomheter som har som ambisjon å ivareta rapporteringskrav både etter ESRS-ene og ARP på en god måte. Denne sjekklisten er ment som et verktøy som kan brukes av alle virksomheter som trenger veiledning til rapportering.

Ombudet vil på generelt grunnlag støtte de foreslåtte forslagene om å tydeliggjøre regelverket om psykososialt arbeidsmiljø. Utover dette har Ombudet noen kommentarer til forslagene.

Ombudet stiller seg spørrende til at verken STAMIs rapport eller departementets høringsnotat har et kjønnsperspektiv. Vi ser det som en stor mangel ved kunnskapsgrunnlaget at det ikke er drøftet hvordan regelverket kan komme til å slå ulikt ut for kvinner og menn.

Ombudets analyse viser at det er en nær kobling mellom rapporteringskravene i ESRS-s1 og aktivitets- og redegjørelsesplikten nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven. Bærekraftsrapporteringen ivaretar ikke bare økonomiske og miljømessige hensyn, men også de sosiale aspektene, som likestilling og ikke-diskriminering.