Får vi et budsjett for mer likestilling i 2026?
Ombudet har deltatt på seks høringer i Stortinget om statsbudsjettet for 2026. Dette er en viktig del av vårt pådriverarbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Under følger et utvalg av saker vi har tatt opp i de ulike komiteene.
Mangelful innsats mot vold i nære relasjoner og seksuell vold
Vold i nære relasjoner og seksuell vold er fraværende som en satsing i budsjettet. Vi har derfor bedt politikerne på tvers av komieer om et reelt løft til dette arbeidet. I tillegg til at det mangler penger, savner vi også en oppfølging av allerede vedtatte planer og strategier.
Vi kan ikke finne en krone til oppfølging av den nye samtykkeloven. Innføringen av en samtykkelov krever at det også iverksettes tiltak knyttet til holdninger, undervisning og kompetanse. Dette gjelder både i befolkningen generelt, og i tjenestene spesielt.
Vi finner heller ingen oppfølging av Voldtektsutvalgets rapport. Utvalget kom med en knusende dom; vi har ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge, og voldtekt er underprioritert i fordelingen av offentlige ressurser.
Vi savner også en reell opptrapping av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Det bør sikres en forpliktende og konkret finansieringsplan slik at tiltakene i planen gjennomføres så raskt som mulig.
Midler for å få flere funksjonshemmede i arbeidslivet
Det er et unektelig og stort behov for arbeidskraft i tiden fremover. Samtidig vet vi at mange står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Arbeidsledigheten blant mennesker med funksjonsnedsettelser er svært høy. Kun 38 prosent av mennesker med funksjonsnedsettelser var sysselsatt i 2021. Mange kan og vil jobbe, men hindres inn i arbeidslivet. Tall fra SSB fra 2021 viser at rundt 108 000 personer med en form for funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidslivet, oppgir at de ønsker arbeid. En 15 prosent økning i sysselsettingsraten i denne gruppen vil gi 26,7 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst over en tiårsperiode, mens en økning på 50 prosent ville gi et overskudd på 85,5 milliarder kroner. Ombudet har bedt om at det settes inn tiltak som motvirker fordommer og fjerner barrierer, slik at flere kan komme i arbeid.
Styrket kommuneøkonomi og behov for øremerkede midler
Ombudet er bekymret for at viktige saker på likestillingsfeltet lider under en trang kommuneøkonomi. Vi mener derfor det er behov for øremerkede midler til enkelte tiltak.
Ombudet er bekymret for den generelle finansieringen av krisesentrene. Krisesentertilbudet til voldsutsatte er per i dag ikke likeverdig og helhetlig. Det er kommunen som skal sikre innbyggerne et krisesentertilbud, men staten har ansvar for å sette kommunene i stand til å gjennomføre denne oppgaven. Myndighetene har overlatt ansvaret for finansieringen og organiseringen av krisesentertilbudet til kommuner som fra før har en presset økonomi. Vi mener at krisesentrene må sikres en trygg og tilstrekkelig finansiering, helt eller delvis gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet til kommunene.
Det bør også sikres en øremerking til universell utforming av skolebygg. Allerede i 2008 var det bred enighet på Stortinget om at det var nødvendig med en opptrappingsplan for å sikre at grunnskoler skulle bli universelt utformet. Til tross for diverse handlingsplaner, praktiske og finansielle utredninger og prosjekterte planer, har det skjedd lite. CRPD, konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, skal nå inkorporeres i norsk lov. Det forutsetter en systematisk oppgradering av bygg og uteområder og Norge har blitt sterkt anbefalt å foreta et snarlig krafttak på dette av FNs komite for denne konvensjonen. Vi har derfor bedt om at det øremerkes midler til dette formålet.
Økt, langsiktig og forutsigbar finansiering av sivilt samfunn
Ombudet mener at det er et generelt behov for økt støtte til sivilt samfunn. Organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag. Det er viktig med økte tilskudd som kan brukes til drift av organisasjonene, og at disse er flerårige. Ombudet mener også at det er behov for økt støtte til kvinnebevegelsen, og til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling.
Reversering av kutt til de speiselle rettshjelpstiltakene
De spesielle rettshjelpstiltakene utgjør et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. De bidrar til å tette gapet mellom de som har råd til eller rett til juridisk bistand, og de som ikke har det. Støtten til spesielle rettshjelptiltak er avgjørende for at de kan fortsette å sikre lavterskel og gratis rettshjelp til mennesker som ellers ville stått alene. Budsjettet foreslår et kutt på 20 millioner til denne tilskuddsordningen. Et slikt kutt vil gå utover særlig utsatte grupper. Dette kuttet må reverseres, og man må heller styrke tilskuddsordningen.
Styrket seksualitetsundervisning
Det er helt tydelig at det trengs et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen i Norge. Dette har sivilt samfunn stått sammen om i årevis. Dagens seksualundervisning har store svakheter knyttet til formidling om kropp, kjønn, seksuell orientering og identitet, og fokuserer i for liten grad på grensesetting, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Seksualitetsundervisningen i skolen må nedfelles i tydelige og forpliktende retningslinjer som bør utarbeides i samråd med relevante forskningsmiljøer, barn og unge selv, samt organisasjoner med erfaring fra seksualitetsundervisning. Læringsmål knyttet til seksualitet, grenser, seksuell vold og voldtekt bør tydeliggjøres og kravfestes, spesielt knyttet til innføring av den nye samtykkebestemmelsen. Seksualitetsundervisningen må være representativ for alle barn og unge, uavhengig av faktorer som kjønn, seksualitet, funksjon og annen minoritetstilhørighet. Det må sikres at alle får delta i seksualitetsundervisningen.
Videre arbeid
Ombudet har løftet mange andre saker i komiteene, blant annet en bekymring for endringer i tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten, manglende satsning på kvinnehelse, økt støtte til tilsyn for universell utforming av IKT, ny handlingsplan mot hat mot funksjonshemmede, styrket innsats mot psykisk uhelse i skolen, bekjemping av hat og hets, og mye mer.
Nå skal budsjettet forhandles med samarbeidspartiene og vi ønsker dem lykke til. Vi håper sakene vi har tatt opp i komiteene vil bli prioritert.
Du kan lese alle innspillene fra Ombudet her: https://ldo.no/publikasjoner/?qp=1&search=statsbudsjett+2026
