Staten brøt menneskerettighetene ved tvangsbehandling
Mangel på rettssikkerhet ved tvangsbehandlingen Inger-Mari Eidsvik har blitt utsatt for i psykiatrien er brudd på menneskerettighetene. Det står Borgarting lagmannsrett fast.
– Dette er en god og viktig dom. Den inneholder en rekke prinsipielt viktige avklaringer, sier fagdirektør og jurist i ombudet, Guri Gabrielsen.
Eidsvik ble utsatt for flere tilfeller av tvangsmedisinering ved sykehuset i Molde. Staten som var formell motpart må nå betale 2,2 millioner i sakskostnader.
– Dommen slår fast at staten ikke kan organisere seg bort fra menneskerettsansvar med å legge det over på helseforetaket, sier Gabrielsen.
Brudd på EMK
– Rettssikkerhetsgarantiene er en grunnleggende del av menneskerettighetene. Når det gjelder tvangsmedisinering, er rettsikkerhetsgarantiene sentrale for å sikre at det er overbevisende vist at medisinsk nødvendighet foreligger for dette alvorlige inngrepet, og at det konkrete inngrepet overfor den enkelte er lovlig, herunder forholdsmessig, sier Gabrielsen.
Diskriminering
Dommen kommer også til brudd når det gjelder diskrimineringsforbudet ved tvangsmedisineringen i tilknytning til disse rettighetene.
– Dommen får også godt frem diskrimineringsperspektivet i denne saken. Begrunnelsen for at dommen konkluderer med diskriminering er blant annet at en klage fra Eidsvik ikke ble behandlet fra statsforvalter og at det ikke var tilstrekkelig tilrettelagt for at Eidsvik kunne i å ivareta sine klagerettigheter. Det mangler også vedtak når hun ble fastholdt i forbindelse med medisinering, sier Gabrielsen.
Isolering
I tillegg finner domstolen at det foreligger menneskerettsbrudd som følge av mangler ved vedtakene om isolering av Eidsvik, herunder kommer det ikke frem om isoleringen var forholdsmessig.
Ikke uventet er konklusjonen at det rettslige rammeverket for tvangsmedisinering i psykisk helsevernloven ikke er i strid med aktuell EMK-praksis, og at norsk lov er i tråd med EMK. Det kommer likevel frem i den grundige dommen at det skjer en utvikling på feltet.
Dommen sier blant annet at CRPD gir uttrykk for en internasjonal utvikling med økt fokus på selvbestemmelse og ikke-diskriminering, sier Gabrielsen.
Vi gjør oppmerksom på at dommen er ikke rettskraftig, og at det er 4 ukers ankefrist fra domsavsigelse.
Ombudet er uansett opptatt av at det er behov for styrket rettssikkerhet ved klager på behandling med tvang i psykisk helsevern. Behovet for styrket rettssikkerhet er særlig stort ved tvangsmedisinering. Det er også behov for å styrke innsatsen for å forebygge unødvendig tvang og diskriminering i psykisk helsevern. Dette følger vi opp med helsemyndighetene som ledd i vårt tilsynsansvar med CRPD.
