Krever handlingsplan
Antall anmeldte saker om hatkriminalitet mot personer med funksjonsnedsettelse er få selv om gruppen er mer utsatt for hatefulle ytringer og trakassering enn befolkningen ellers. Likestillings- og diskrimineringsombudet ber nå regjeringen om en egen handlingsplan.
Nylig lanserte politiet rapporten Anmeldt hatkriminalitet 2025. Rapporten viser at anmeldelse av hatkriminalitet mot personer med funksjonsnedsettelse holder seg på et lavt nivå.
Hatkriminalitet mot personer med funksjonsnedsettelse ligger fortsatt på et lavt anmeldelsesnivå til tross for at gruppen er langt mer utsatt for hatefulle ytringer og trakassering enn befolkningen ellers.
I 2025 ble det registrert 37 saker der anmeldelsen gjaldt hatkriminalitet på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne, noe som er på samme lave nivå som tidligere år.
Personer med funksjonsnedsettelse utgjør en av de største minoritetsgruppene i samfunnet. Samtidig viser både norsk og internasjonal forskning at denne gruppen er betydelig mer utsatt for hatefulle ytringer, trakassering, vold og andre former for fiendtlighet enn befolkningen ellers.
Mangler handlingsplan
I dag finnes det ingen nasjonal handlingsplan mot hat, trakassering og diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, selv om slike planer er vedtatt for å bekjempe for eksempel samehets og muslimfiendtlige handlinger.
Dette gjør at funksjonshemmede i praksis ikke får samme systematiske prioritering og beskyttelse som andre grupper i lovverket. Likestillings- og diskrimineringsombudet sendte nylig et brev til Kultur- og likestillingsdepartementet der vi oppfordrer regjeringen til å ta initiativ til dette.
– Jeg er spesielt bekymret for at noen grupper fortsatt ikke anmelder flere saker, særlig når det gjelder gruppen nedsatt funksjonsevne. Dette viser at det er et stort behov for en egen handlingsplan som retter seg mot hat mot funksjonshemmede. Derfor har jeg nylig sendt et brev til Kultur- og likestillingsdepartementet der vi oppfordrer regjeringen til å ta initiativ til dette, sier Thon.
Store mørketall
I rapporten understreker politiet at det er grunn til å tro at mørketallene er store- og at omfanget av hatkriminalitet mot mennesker med funksjonsnedsettelser (og andre) i befolkningen er betydelig større enn det som kommer frem i anmeldelsesstatistikken.
– Hat mot funksjonshemmede har tradisjonelt ikke vært anerkjent og omtalt. Fokuset har istedenfor ligget på antatte sårbarheter hos fornærmede. Dette har ført til at mange saker har gått under politiets radar og mange saker har blitt registrert uten vurdering av hatmotiv, sier Thon.
Generell nedgang i antall anmeldte saker
Totalt ble 1123 anmeldelser registrert i 2025 – en reduksjon på 49 saker fra året før, noe som tilsvarer en nedgang på rundt 4 prosent. Dette markerer første nedgang etter en tiårsperiode med en jevn økning av anmeldelser. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon er bekymret for utviklingen:
– Dette bekymrer meg, særlig når vi vet at mørketallene er store og vi vet at mange kvier seg for å anmelde. Å bli utsatt for hatkriminalitet er alvorlig for den som rammes, men også en trussel for demokratiet, fordi det fører til at mange ikke tørr å ytre seg eller være seg selv i offentligheten, sier han I mars lanserte LDO, sammen med Hatkrimnettverket, et nytt rettshjelpstilbud på www.hatkriminalitet.no. Her kan alle som lurer på om de har vært utsatt for hatkriminalitet, ta kontakt og få to timer gratis juridisk rådgivning av erfarne advokater. Målet er å tilby støtten og veiledningen mange trenger i prosessen med å vurdere om de skal anmelde hatkriminalitet, så flere velger å anmelde til politiet
