Ny rapport: Ombudet bekymret for kvinners soningsforhold på Ullersmo
Ny tilsynsrapport avdekker mangelfull bemanning, isolasjon, kjønnsstereotypt aktivitetstilbud, tolkutfordringer og udekket behov for helsehjelp blant kvinnelige innsatte.
– Funnene i rapporten overrasker meg ikke fordi vi vet at soningsforholdene for kvinner i norske fengsler er kritikkverdig. Det som derimot bekymrer meg er at både vi og en del andre instanser, år etter år fortsetter å peke på grove feil, mangler og brudd uten at det fører til endring, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Ombudet fører tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i tråd med FN-konvensjonene CEDAW, CERD og CRPD. På bakgrunn av dette mandatet gjennomførte ombudet et tilsynsbesøk fra 3. -5. november 2025 ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt avdeling Ullersmo. Bredtveit fengsel er et høysikkerhetsfengsel for kvinner med kapasitet på 35 innsatte. Fengselet er midlertidig plassert inne i Romerike fengsel avdeling Ullersmo. Det er et høysikkerhetsfengsel for menn med 286 plasser, i påvente av et nytt kvinnefengsel som skal åpne i 2031. Funnene i rapporten er basert på befaring av fengselet og intervjuer med innsatte og ansatte. Ombudet har også hatt gjennomgang av dokumenter fra fengselet og helsetjenesten.
– Bredtveit fengsel preges av at det ofte er for få ansatte på jobb. Dette får ringvirkninger for driften av fengselet. Mangelfull bemanning fører til mer isolasjon av de innsatte, særlig de som ikke er sysselsatt, som også kan være sårbare når det gjelder psykiske lidelser, sier Thon.
Kvinnelige innsatte syr mens mannlige innsatte tømrer
Arbeids- og aktivitetstilbudet på Bredtveit er kjønnsstereotypt. Det er lite kvalifiserende for arbeidslivet og langt mer begrenset enn de mannlige innsattes tilbud, til tross for at de soner innenfor de samme fengselsmurene. Det er ikke fordi tilbudene ikke finnes ved Ullersmo fengsel, men fordi kvinnene ikke har tilgang til dem.
– Eksempelvis har kvinnene tilgang til matkurs, renhold på avdelingen, jobb i gartneriet, håndarbeidskurs og videregående skoletilbud i form av språk, data og musikk. Til sammenlikning har mannlige innsatte faste utdanningsprogrammer innen studieforberedende, restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk- og industriell produksjon. I disse tre utdanningene kan man ta hele utdanningsløpet, inkludert fag-/svennebrev, og fengselet er godkjent opplæringsbedrift for åtte fag. Mannlige innsatte har også et bedre arbeidstilbud og kan sysselsettes flere steder enn kvinnelige innsatte som skaper risiko for diskriminering på grunn av kjønn, sier Thon.
For høy forekomst av isolasjon
Innsatte er for mye innelåst på cella. Noen har kun 6,35 timer utenfor cella per døgn. Det er et problem at ikke-sysselsatte låses inn når de sysselsatte er på jobb eller på aktiviteter. I praksis tyder mye på at også sysselsatte innsatte faktisk er isolert mer enn hva timeplanen tilsier. I 2025 har det vært en økning i utelukkelser som skyldes manglende bemanning. Ombudet er videre bekymret for det som framstår som de facto isolasjon av utenlandske innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk.
– Språk-utfordringer gjør at kvinnelige utenlandske innsatte risikere å ha minimalt med sosialt fellesskap med andre og manglende tilgang på informasjon og støtte. Dette påvirker også kontakten med pårørende, som ofte bor i et annet land. At utenlandske innsatte opplever at de får for lite telefontid med pårørende er problematisk. Fengselet må i større grad bruke kvalifisert tolk og digitale tolkeverktøy i avdelingene for å sikre at innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk forstår nødvendig informasjon og sikres meningsfull menneskelig kontakt, sier Thon.
Etterlyser regulering til tross for nedgang i bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng
Sikkerhetscellene og sikkerhetssengen befinner seg i mannsfengselet på Ullersmo. Det er etter ombudets vurdering i strid med prinsippet om at kvinner og menn skal sone atskilt. Etter flyttingen til Ullersmo har det imidlertid vært en markant nedgang i bruken av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Dette er en svært positiv utvikling. Som et mindre inngripende tvangstiltak kan det brukes en såkalt forsterket celle, som befinner seg inne i kvinnefengselet.
– Vi er imidlertid kritiske til at straffegjennomføringsloven ikke regulerer av denne typen celler, sier Thon.
Mangel på tilgjengelighet, universell utforming og tilrettelegging
I rapporten har ombudet særlig berørt intellektuelle, fysiske og psykososiale funksjonsnedsettelser. For innsatte med fysiske funksjonsnedsettelser er det et omfattende problem at fengslet ikke på noen måte er universelt utformet eller sikrer likeverdig tilgjengelighet på annen måte.
Det har vært en betydelig økning i både psykiske lidelser og ruslidelser hos kvinner som soner i fengsel de seneste årene.
– Innsatte forteller om et stort, sammensatt, og til dels udekket behov for helsehjelp – særlig når det gjelder psykiske lidelser. Det finnes heller ikke en egen rusmestringsenhet for kvinner i fengslet, slik det er for menn, sier Thon.
Til tross for dette, har tilfellene av selvskading, selvmordsforsøk og selvmord sunket drastisk etter flyttingen til Ullersmo. Dette er svært positivt. En viktig årsak til nedgangen antas å være at innsatte med de mest alvorlige psykiske lidelsene nå soner eller blir overført til Skien fengsel, dersom det oppstår alvorlige hendelser. Fortsatt opplever flere ansatte at fengselet ikke har ressurser til å hjelpe dem som trenger det, særlig når det gjelder psykisk helse. Under ombudets tilsynsbesøk ble en rusabstinent innsatt satt på sikkerhetscelle i etterkant av et selvmordsforsøk.
– Denne praksisen er sterkt kritikkverdig, fordi fengselet benytter inngripende tvangsbruk overfor en innsatt som det er sannsynlig at kan ha en varig eller akutt psykisk lidelse. Vi ble også kjent med at innsatte ikke tør å fortelle om selvmordstanker fordi de frykter å bli «straffet» med utelukkelse fra fellesskapet eller andre tvangsmidler, sier Thon.
Ombudets viktigste anbefalinger
- Nåværende fengsler bør oppgraderes for å sikre likeverdig tilgjengelighet uavhengig av funksjonsevne.
- Nye fengselsbygg bør bygges basert på prinsipper om universell utforming.
- Det bør vurderes å etableres en minstestandard for celler, der det tas hensyn til kjønnsspesifikke behov.
- Kvinner i fengsel må sikres et arbeids- og aktivitetstilbud som er kvalifiserende og likeverdig tilbudet menn mottar i fengsel.
- Kvinner ved Bredtveit fengsel avdeling Ullersmo må sikres tilgang til inne- og uteområder som er likeverdige mennenes inne- og uteområder.
- For å styrke bemanningen ved Bredtveit fengsel avdeling Ullersmo må det bevilges ytterligere ressurser til fengselet.
- Helsetjenesten i Bredtveit fengsel avdeling Ullersmo bør sikres opplæring om kvinners kjønnsspesifikke behov, herunder overgreps- og traumeerfaringer.
- Helsetjenesten i Bredtveit fengsel avdeling Ullersmo bør kartlegge om innsatte har volds- eller overgrepserfaring i forbindelse med innkomstsamtalen eller kort tid etter ankomst. Kvinner som er utsatt for vold og overgrep bør få tilbud om psykologisk og juridisk støtte.
- Det bør utarbeides klare retningslinjer for hvordan Bredtveit fengsel avdeling Ullersmo skal håndtere innsatte i aktiv rus, særlig ved innkomst.
- Både sysselsatte og ikke-sysselsatte innsatte må sikres tid i fellesskapet i minst 8 timer per døgn.
- Sikkerhetscelle bør ikke benyttes overfor innsatte som nylig har utført selvmordsforsøk og/eller som er rus-abstinente.
- Personer med omfattende intellektuelle eller psykososiale funksjonsnedsettelser bør ikke plasseres på sikkerhetscelle.
- Sikkerhetsseng bør ikke benyttes i fengsel.
- Det bør etableres et likeverdig rusmestringstilbud for kvinner i Bredtveit fengsel avdeling Ullersmo.
- Bredtveit fengsel avdeling Ullersmo må i større grad bruke kvalifisert tolk og digitale tolkeverktøy i fengselsavdelingene, for å sikre at utenlandske innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk får og forstår nødvendig informasjon og sikres meningsfull menneskelig kontakt.
