Diskrimineringsloven må endres på grunn av kunstig intelligens

Det argumenter professor Vibeke Blaker Strand for i ny rapport på oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ansikt med fokus på et øye med hvite sirkler rundt. Skal illustrere noe digitalt og moderne. Foto

7. mai 2024 ble rapporten «Algoritmer, kunstig intelligens og diskriminering» lansert på Litteraturhuset i Oslo. Rapporten handler om hvorvidt bruk av kunstig intelligens (KI) utfordrer det opprinnelige bildet av hvordan diskriminering foregår. Diskriminerende bruk av KI skjer på nye arenaer og på måter det er vanskeligere å avdekke. Dette er første gang det gjøres en gjennomgang av norsk lovverk i møte med KI.

Klarer dagens diskrimineringslov å adressere disse nye utfordringene?

I rapporten argumenterer professor og ekspert i likestillingsrett, Vibeke Blaker Strand for behovet for en oppdatering av likestillings- og diskrimineringsloven. Dette for å adressere utfordringene knyttet til diskriminering i møte med algoritmer og KI. Utredningen gjennomgår eksisterende lovverk og peker på behovet for spesifikke reguleringer som kan håndtere disse problemstillingene bedre enn i dag. Det foreslås blant annet å innføre særreguleringer rettet mot algoritmisk diskriminering, og å tydeliggjøre grensene mellom direkte og indirekte diskriminering i loven.

Videre peker rapporten på aktørenes ansvar og håndheving av diskrimineringsvern i lys av algoritmisk diskriminering, med fokus på behovet for effektiv sanksjonering og ikke minst klarhet i Diskrimineringsnemndas rolle. Fremtidig arbeid bør baseres på det eksisterende forbudet mot diskriminering, men med nødvendige justeringer for å møte dagens og fremtidige utfordringer knyttet til algoritmiske systemer.