Det var eksplosivt stoff på agendaen da Skeiv verden og EMI inviterte til konferanse med tittel «Homofile med innvandrer bakgrunn» på Oslo Kongressenter torsdag 12. desember.
På programmet stod blant annet imam Mushin Hendricks fra Sør-Afrika. I sitt foredrag, som er bygd på studier av Koranen, fremmer han en ukonvensjonell tolkning av Koranen og hevder at det er fullt ut forenlig med Koranen å leve som praktiserende homofil.
Historien fra Bibelen om Sodoma og Gomorra, finnes også i Koranen, og i likhet med den kristne tolkningen, er det vanlige å tolke historien som et religiøst forbud mot seksuell omgang mellom menn. Hendricks tolkning setter derimot lys på at historien ikke forteller at seksuell omgang mellom menn generelt er forbudt. Men at forholdene denne historien beskriver er voldtekter. Imamens forståelse av denne teksten er at det er voldtekt av menn som er forbudt – ikke homofili generelt.
Hendricks viktigste poeng følger av Koranens bud om at alt er Halal, tillatt, med mindre det motsatte kan bevises i de hellige skriftene, og at alle tolkninger av Koranen skal gjøres i beste mening. Hans utfordring til det islamske miljøet er dermed:
- Det er ikke min oppgave og jeg har ikke anledning til å «bevise» at Koranen tillater homofili. Det er derimot de som mener at Koranen forbyr homofili som må vise hvor dette forbudet er uttrykt.
Selv om Hendricks presenterer en tolkning av Koranen som gir liberale muslimer et argument i et liberalt syn på homofili, er han fullt klar over at argumentet i seg selv ikke forandrer det toneangivende synet på homofili innenfor islam:
- Når det tar 29 år for en homofil å akseptere homofili, må vi ikke tro eller forvente at en som ikke er homofil skal klare å snu sitt syn over natten.
Homofile innvandrere i Norge
På konferansen fikk vi også se Skeiv Verden sin filmdokumentar «Kampen for kjærligheten». Dokumentaren handler om to homofile med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og deres erfaringer med det å være homofil og representant for en minoritetsgruppe i befolkningen.
Gerd Fleischer fra organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger fremholdt i sitt innlegg at diskriminering av homofile også skjer i Norge:
- La oss ikke se på det som noe eksotisk at homofile blir diskriminert. Man skal ikke mange mil nord for Sinsenkrysset for å treffe på en homofil som er blitt banket på en helgefest.
Fleischer fortalte om tilbudet SAIF har til innvandrere som har havnet i det hun kaller krisekrisesituasjoner. I forhold til homofile, kunne hun dele de som tok kontakte med SAIF inn i tre grupper.
I den første gruppen finner vi homofile asylsøkere som flykter fra et land der det er uakseptabelt, og til og med kan straffes med døden, å være homofil. Disse er vant med å måtte holde sin seksuelle orientering skjult. I møte med norske myndigheter, og sammen med en tolk fra en kultur de flykter fra, har disse menneskene vanskeligheter med å fortelle den egentlige grunnen til at de søker asyl. Noen ganger kommer det kanskje ikke frem i det hele tatt, og søknaden om asyl blir avslått.
Til den andre gruppen hører homofile innvandrere som trenger hjelp i forhold til å inngå partnerskap i Norge. Fleischer kunne fortelle en historie om en kvinnelig innvandrer fra et vestlig land som ble nektet nødvendige papirer på at hun var ugift, fordi hensikten med disse papirene var å inngå partnerskap – en samlivskontrakt som var forbudt i dette landet.
Det er imidlertid den siste gruppen som er den mest sårbare. Til denne gruppen hører norsk ungdom med innvandrerbakgrunn som strever med sin identitet som homofil. Disse blir, eller frykter å bli, utsatt for æresrelatert vold eller forsøkt tvangsgiftet av sin familie, i den tro at dette skal «kurere» dem. Disse søker råd og veiledning i forhold til at de må ta en vanskelig avgjørelse som kan innebære at de må bryte alle bånd til familien, få ny identitet og flytte til en annen landsdel.
Fleischer presiserte flere ganger i sitt innlegg at de personene som søker hjelp og som er utsatt for urettferdighet, ikke bare er muslimer eller ikke-vestlige innvandrere. Hun fortalte at det tilbudet Norge gir gjennom organisasjonen SAIF er et godt tilbud, og at trengende fra våre naboland Finland, Sverige, Danmark og fra andre land i Europa også søker til SAIF for å få hjelp.
Trenger du hjelp? Kjenner du noen som trenger hjelp? Eller har du lyst til å gjøre informasjon tilgjenglig på din arbeidsplass? Her er noen nyttige linker:
www.seif.no
www.skeivverden.no