Med lovfestingen av et kommunalt krisesentertilbud følger en plikt til å holde botilbudet for kvinner og menn adskilt.
Regjeringens opprinnelige utkast til lovtekst innholdt ikke pålegg om fysisk skille mellom kvinner og menn på krisesentrene.
En kjønnsnøytral lov som ikke tar hensyn til at voldsutsatte menn og kvinner har ulike behov kunne imidlertid undergravd krisesentrenes hovedformål som er å sikre et trygt opphold og å bistå voldsutsatte i å komme ut av voldelige relasjoner.
Nå er forslaget endret.
- Det er gledelig at regjeringen har lyttet til høringsinstansene og omgjort forslaget om lovfestet rett til krisesentertilbud for kvinner og menn, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Fysisk adskilte tilbud er helt nødvendig for at krisesenteret skal kunne ta stilling til om mannen som dukker opp har et reelt beskyttelsesbehov eller om vedkommende leter etter sin kone eller samboer. Dette kunne ha ført til at voldsutsatte kvinner ville ha vegret seg mot å oppsøke krisesentrene. Å møte menn på krisesenteret kan også være problematisk av religiøse og kulturelle årsaker.
I dag blir krisesentrene drevet på frivillig basis, men med den nye loven får kommunene ansvar for å ha et krisesentertilbud, og å samordne tiltak overfor brukerne.
Lovfestingen skal gi et bedre samlet hjelpetilbud i kommunene for både kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. De skal kunne henvende seg direkte til krisesentrene uten timeavtale eller henvisning, og tilbudet vil fortsatt være gratis.