Lyver du?

Loven er klar: I Norge skal du ikke diskrimineres som gravid. Du har ikke plikt til å si at du venter barn og arbeidsgiver kan ikke spørre. Men hva hjelper det for den enkelte kvinnen som søker seg ny jobb?

For en tid tilbake fikk jeg prøve meg som telefonvakt på jobben. Det er alltid givende, vanskelig og nyttig. Og fortvilende. Fortvilende fordi så mange mennesker møter uvitenhet, trakassering og fordommer daglig.

En kvinne i 30-årene ringte meg. Hun hadde søkt på en jobb i fylkeskommunen, blitt innkalt på intervju og gledelig fått jobben. Da de skulle skrive kontrakt, fortalte hun at hun var gravid. Det ble ikke noen kontraktskriving. Arbeidsgiver mente at forutsetningene var endret, og at det ikke var aktuelt likevel. De kunne heller ikke fortsette samarbeidet når hun ikke hadde vært ærlig om sine “omstendigheter”.

Kanskje rister du på hodet og tenker at dette var spesielt. Slik er vel ikke vanlig i norsk arbeidsliv og i hvert fall ikke i det offentlige? Feil. Dette er vanligere enn vi tror. Diskriminering på grunn av graviditet er det vi får flest henvendelser om. Felles for disse kvinnene er at de opplever å stå overfor bare dårlige valg: Enten fortelle om graviditeten og ikke få jobben, eller ikke fortelle det og ikke få jobben fordi man “lyver”.

Det som kan skape en forskjell for kvinnene, er arbeidsgivers tilnærming. Et godt, planlagt og systematisk likestillingsarbeid som gjør at kvinner ikke havner i disse catch 22-situasjonene. Det er arbeidsgivers ansvar ikke å legge vekt på graviditet. Lovpålagt. Klart. Tydelig. Konsekvensene er dramatiske for den enkelte hvis arbeidsgivere ikke gjør dette.

Kvinnen fra telefonvakta klaget saken inn til oss og vant. Det var åpenbart brudd på likestillingsloven. Det var viktig for kvinnen å vite at det hun var utsatt for ikke var lov, og at hun hadde handlet riktig. Hva skal til for at alle arbeidsgivere tar det ansvaret de har slik at kvinner i vår tid – i 2013, når vi feirer likestillingen i Norge – ikke skal oppleve å bli sittende med dette ansvaret – og det vanskelige dilemmaet?

Veiledning og informasjon til alle arbeidsgivere er selvfølgelig helt nødvendig. Og vi må ha langt mer av det enn vi har i dag. Men det må også koste mer å diskriminere. I mitt eksempel “vant” kvinnen, men gikk likevel tapende ut av saken. Dét er også langt vanligere enn vi liker å tro. Likestillingsutvalget har foreslått sterkere sanksjoner knyttet til likestillingslovene. De vil at det skal svi mer å diskriminere enn det gjør i dag. Det er jeg enig i.

 Serien Signert Sunniva


Ikon av serien Signert Sunniva


Sunniva Ørstavik er likestillings- og diskrimineringsombud.

I serien "Signert Sunniva" vil hun med jevne mellomrom skrive om likestilling, diskriminering og saker som engasjerer henne.

Tidligere innlegg i serien:

Følg Sunniva på Twitter: @sorstavik

www.facebook.com/SunnivaOrstavik

Få siste nytt fra LDO. Melde deg på nyhetsbrev.