Etnisitet
Etnisitet er et av flere diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Vi har alle en etnisitet. I Norge i dag er det følgende grupper som er mest utsatt for diskriminering: innvandrere, etterkommere av innvandrere, samer, nasjonale minoriteter og utenlandsadopterte.
Diskriminering på grunn av etnisitet
Hvis noen behandler deg dårligere på grunn din etnisitet, kan det være diskriminering. Det kan for eksempel være at du ikke får en jobb på grunn av hudfargen din, at politiet ofte og uten god grunn stopper deg eller at du ikke får språktolk i helsevesenet. Du er beskyttet mot diskriminering på grunn av etnisitet, uansett hvor diskrimineringen skjedde.
Noen ganger kan forskjellsbehandlingen du er utsatt for være lovlig. Da må forskjellsbehandlingen være saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. For eksempel så kan det være lov å stille krav til norskkunnskaper i arbeidslivet, selv om det noen ganger gjør at en arbeidssøker med annen etnisk opprinnelse enn norsk ikke kan få jobben. Dårligere behandling på grunn av hudfarge vil derimot så godt som aldri være lov.
Trakassering
All form for trakassering på bakgrunn av etnisitet er forbudt. Hvis noen sier eller gjør noe krenkende eller skremmende mot deg på grunn av din etnisitet, kan det være du er utsatt for etnisk trakassering.
For at en trakasserende ytring skal være ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven, må ytringen være rettet mot en konkret person eller en konkret personkrets. Generelle ytringer rettet mot grupper vil ikke være trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand. Men hatefulle ytringer rettet mot en gruppe, på grunn av hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse kan være straffbart etter straffeloven.
Straffbar diskriminering og hatkriminalitet
Straffeloven § 185 forbyr ytringer som er av så grove
og skadelige at de derfor ikke er vernet av ytringsfriheten. For at en ytring skal anses som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, skal den true, forhåne, eller fremme hat eller ringeakt på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
Blir du nektet tilgang til en vare eller tjeneste, og årsaken er hudfargen din eller din etniske opprinnelse, kan dette være straffbar diskriminering. Det kan for eksempel være at du ikke får komme inn på et utested eller ikke får en frisørtime, på grunn av hudfargen din eller den nasjonale eller etniske opprinnelsen din.
Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, kalles hatkriminalitet.
FN
FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) skal sikre menneskerettighetene til alle uavhengig av hudfarge, nasjonalitet og etnisitet. Norge er forpliktet til å følge konvensjonen. Ombudet har ansvar for å føre tilsyn med, og rapportere om norsk lov og offentlig forvaltning er i samsvar med den. Les mer her.
Arbeidsgivere og offentlige virksomheter skal jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering på etnisitetsfeltet.
Et mer likestilt samfunn
Ombudet kjemper hver dag for et mer likestilt samfunn. Vi har opp igjennom årene jobbet med flere ulike temaer som er direkte knyttet til etnisitet. Eksempler på dette er blant annet etnisk profilering, samehets, norske romer, og rapportering til FN-konvensjonen CERD. Les mer om pådriverarbeidet vårt på etnisitetsfeltet her.
Diskrimineringssituasjoner
Under finner du utdypende informasjon om mange av de vanligste situasjonene knyttet til diskriminering som oppstår i samfunnet vårt. Historiene er basert på henvendelser som har kommet inn til ombudets veiledningstjeneste. Se om du kjenner deg igjen, og samtidig finn ut hva du kan gjøre for å løse saken din.