Religion og livssyn
Religion og livssyn er et av flere diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Du er beskyttet mot diskriminering på grunn av religion eller livssyn, uansett hvor diskrimineringen skjer.
Diskriminering på grunn av religion og livssyn
Religion og livssyn favner vidt. Både religiøse og ikke-religiøse livssyn er i utgangspunktet omfattet av diskrimineringsregelverket. Du har også et vern mot å bli diskriminert fordi du ikke har et livssyn. Dette er viktige forutsetninger for at trosfriheten skal være reell.
I mange religioner er religiøse symboler, klesplagg og kosthold en viktig del av religionsutøvelsen. Hvis du forskjellsbehandles fordi du for eksempel bruker hijab, turban eller kipa som en del av religionsutøvelsen din, kan det være diskriminering. Samtidig er det noen hensyn som kan gjøre at det er lov til å forskjellsbehandle personer som bruker religiøse klesplagg. Det kan for eksempel være av hensyn til din egen eller andres sikkerhet eller helse, hygiene eller nøytralitet.
Barnehager og skoler må til en viss grad tilrettelegge for barnehagebarn og elevers religiøse behov. Det kan for eksempel være å gi et alternativt tilbud til de som ikke ønsker å delta i gudstjeneste, eller tilby tilpasset mat til barn som på grunn av religion eller livssyn ikke kan spise alt. Slike ønsker kan ikke barnehagen eller skolen avslå uten begrunnelse. Det samme gjelder andre offentlige tjenester som fengsel, sykehjem, omsorgsboliger og lignende.
Noen former for diskriminering er straffbar. Det gjelder for eksempel å nekte noen tilgang til varer eller tjenester på grunn av personens religion eller livssyn.
Religion og livssyn i arbeidslivet
Arbeidsgiver har ingen direkte plikt etter loven til å tilrettelegge for at du skal utøve religion på jobb, for eksempel be eller faste i arbeidstiden. Arbeidsgiver må likevel vurdere ønsker om tilrettelegging, og arbeidsgiver må ha en saklig grunn for å nekte tilrettelegging. Ellers kan det reise spørsmål om indirekte diskriminering på grunn av religion. Dette må vurderes i hver enkelt sak. Du vil ikke ha krav på tilrettelegging dersom religionsutøvelsen hindrer deg i å gjøre jobben din. Det samme gjelder hvis religionsutøvelsen utgjør en helse- eller sikkerhetsrisiko. Bruk av religiøse hodeplagg er som hovedregel tillatt på jobb, og arbeidsgiver må ha saklig grunn for å nekte en ansatt å bruke slike.
Arbeidsgivere og offentlige virksomheter skal jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering på religion- og livssynsfeltet.
Når du søker på en jobb, kan en arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kreve at du gir opplysninger om din religion. Til enkelte spesielle stillinger vil det likevel være relevant å vite hvilken religiøs tilknytning du har. Det gjelder for eksempel ved tilsetting av prester eller forkynnere i trossamfunn, eller for lærere i religionsfag på religiøse skoler. For at arbeidsgiver skal ha rett til å stille krav til en bestemt religion, må religionen være avgjørende for utføringen av arbeidsoppgavene. Det vil for eksempel ikke være lov til å stille krav om at en vaktmester eller en renholder har en bestemt religion, selv om disse jobber i en menighet eller en religiøs organisasjon.
Trakassering
All form for trakassering på grunn av religion eller livssyn er forbudt. Hvis noen gjør noe krenkende eller skremmende mot deg på grunn av din religion eller ditt livssyn, kan det være at du er utsatt for trakassering.
For at en trakasserende ytring skal være ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven, må ytringen være rettet mot en konkret person eller en konkret personkrets. Generelle ytringer rettet mot grupper vil ikke være trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand. Men hatefulle ytringer rettet mot en gruppe, på grunn av religion eller livssyn, kan være straffbart etter straffeloven.
Straffbar diskriminering og hatkriminalitet
Straffeloven § 185 forbyr ytringer som er av så grove
og skadelige at de derfor ikke er vernet av ytringsfriheten. For at en ytring skal anses som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, skal den true, forhåne, eller fremme hat eller ringeakt på grunn av noens religion eller livssyn.
Blir du nektet tilgang til en vare eller tjeneste, og årsaken er religionen din eller livssynet ditt, kan dette være straffbar diskriminering. Det kan for eksempel være at du ikke får komme inn på et utested eller ikke får en frisørtime, på grunn av religionen din.
Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i religion eller livssyn, kalles hatkriminalitet.
Et mer likestilt samfunn
Ombudet jobber hver dag for et mer likestilt samfunn, og har opp igjennom årene jobbet med flere ulike temaer som er direkte knyttet til religion og livssyn.
Diskrimineringssituasjoner
Her finner du utdypende informasjon om mange av de vanligste situasjonene knyttet til diskriminering som oppstår i samfunnet vårt. Historiene er basert på henvendelser som har kommet inn til ombudets veiledningstjeneste. Se om du kjenner deg igjen, og samtidig finn ut hva du kan gjøre for å løse saken din.