Har lavere lønn enn kollegaen

Du finner ut at kollegaen din har høyere lønn enn deg. Du mener det ikke er noen gode grunner for at hun skal tjene mer enn deg, siden dere har samme type arbeidsoppgaver og ansvar. Nå lurer du på om du kan ha blitt diskriminert.

Har jeg blitt diskriminert?

Det kommer an på hva årsaken til lønnsforskjellen er. Det er ikke forbudt etter diskrimineringsregelverket å gi ulik lønn. Det at du tjener mindre enn den du sammenligner deg med, betyr ikke nødvendigvis at du blir diskriminert. Det kan for eksempel skyldes at dere presterer ulikt eller har ulike kvalifikasjoner. I slike tilfeller er det tillatt å lønne ulikt. Men hvis du får dårligere lønn på grunn av kjønn, etnisitet eller et annet diskrimineringsgrunnlag så kan det være ulovlig.

Ulik lønn på grunn av kjønn?

I likestillings- og diskrimineringsloven finnes det en egen likelønnsbestemmelse. Denne sier at kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Det betyr at å lønne kvinner og menn ulikt på grunn av kjønn, er diskriminering i strid med loven. 

Bestemmelsen sier likevel ikke at kvinner og menn alltid skal tjene det samme, selv om de gjør samme arbeid. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner som for menn. Det innebærer at arbeidsgiveren må bruke de samme prinsippene for fastsettingen av lønn for kvinner og menn. Prinsippene må være kjønnsnøytrale. Individuelle arbeidsprestasjoner, ansiennitet og markedshensyn er som hovedregel å anse som kjønnsnøytrale kriterier. Det betyr at hvis du er mann, og sammenligner deg med en kvinne som har høyere lønn fordi hun forhandlet seg opp da hun ble ansatt, er det i utgangspunktet ikke diskriminering hvis du hadde samme mulighet til å forhandle, men lot være.  

Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling kan noen ganger være lovlig selv om den har sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag. For at forskjellsbehandling skal være tillatt etter diskrimineringsloven må den:  

  • ha en saklig grunn 
  • være nødvendig 
  • ikke være urimelig  

I lønnssammenheng kan dette unntaket være aktuelt hvis man har endt opp med at for eksempel kvinner som gruppe tjener dårligere enn menn som gruppe. Dette gjelder selv om lønnsfastsettelsen er basert på tilsynelatende kjønnsnøytrale kriterier. Et eksempel på dette kan være at en kommune sliter med å rekruttere ingeniører og dermed må tilby dem høyere lønn, mens det er lett å rekruttere sykepleiere. Tradisjonelt er ingeniøryrket mannsdominert og sykepleieryrket kvinnedominert. Da kan det oppstå kjønnsskjeve lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som gruppe, selv om markedsverdi i utgangspunktet er et kjønnsnøytralt kriterium. Da må arbeidsgiver kunne begrunne at lønnsforskjellene oppfyller vilkårene for lovlig forskjellsbehandling. Se for eksempel nemndas sak 23/2008 (sykepleiere i Harstad kommune) og 42/2009 (SFO-ledere i en kommune).

Hva gjør jeg nå?

Hvis du tjener mindre enn en kollega, og dere har like arbeidsoppgaver eller oppgaver av lik verdi, kan det være verdt å undersøke hva som er årsaken. I offentlig sektor er opplysninger om ansattes lønn som hovedregel offentlig informasjon som alle kan be om. Det er også en egen bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven som gjelder både offentlig og privat sektor, som gir deg rett på lønnsopplysninger hvis du mistenker at du blir diskriminert når det gjelder lønn. Da kan du be om at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriterier for fastsettelsen av lønnen til den eller de du sammenligner deg med. Du må kunne begrunne mistanken, for eksempel at du og kollegaen din gjør like oppgaver, men har ulikt kjønn. På denne måten kan du få grunnlag til å vurdere om ulikheter i lønn er begrunnet i saklige forhold, eller om lønnsforskjellene faktisk skyldes kjønn eller et av de andre diskrimineringsgrunnlagene.  

Arbeidsgiver har plikt til å gi deg disse opplysningene, og må informere kollegaen din om at du har fått innsyn. Du har taushetsplikt om opplysningene du har fått og skal underskrive en taushetserklæring. Du kan likevel ta det opp med oss, en tillitsvalgt, advokat eller annen rådgiver som også har taushetsplikt.

Få veiledning

Hvis du fortsatt tror at du har blitt diskriminert, etter å ha fått disse opplysningene, kan du kontakte oss. Å snakke med oss er gratis og uforpliktende, og du kan være anonym. 

Diskrimineringsnemnda behandler klager om diskriminering. Du finner flere relevante saker fra nemnda i boksen under.