Saklig formål
Om den som forskjellsbehandler har et saklig formål, må vurderes objektivt. Det vil ikke være opp til den som forskjellsbehandler å fritt bestemme om det finnes et saklig formål. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Et formål som er saklig i en gitt situasjon, vil ikke nødvendigvis være saklig i en annen situasjon.
Nødvendig
Loven krever i tillegg at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å nå det saklige formålet. Dersom formålet kan sikres på andre mindre inngripende måter, vil ikke forskjellsbehandlingen være nødvendig. I arbeidslivet kreves i tillegg at forskjellsbehandlingen må være nødvendig for å utøve arbeidet eller yrket. Det betyr altså at det skal mer til for at en forskjellsbehandling skal være lovlig i arbeidslivet enn utenfor arbeidslivet. En entreprenør som skal ansette anleggsarbeidere til et byggeprosjekt, har lov til å legge vekt på fysiske kvalifikasjoner. Sitter du i rullestol vil det være upraktisk å ansette deg som stillasmontør. Samme arbeidsgiver kan derimot ikke vektlegge at du sitter i rullestol hvis han skal ansette en ny regnskapsmedarbeider.
Ikke uforholdsmessig inngripende
Tiltaket som velges, kan heller ikke være uforholdsmessig inngripende overfor deg som forskjellsbehandles. Dette betyr at de ulempene forskjellsbehandlingen får for deg, må avveies mot de fordelene den er ment å fremme. Vurderingen vil være om forskjellsbehandlingen samlet sett fremstår som en rimelig løsning.