Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse

Det kan være diskriminering hvis du ikke får nødvendig individuell tilrettelegging på arbeidsplassen hvis du har nedsatt funksjonsevne. Retten til egnet individuell tilrettelegging gjelder både når du har en jobb og underveis i en ansettelsesprosess. 

Hva slags tilrettelegging som egner seg best for deg, må du som arbeidstaker være med på å finne ut. Du har altså en plikt til å medvirke til tilretteleggingen. Arbeidsgiveren din har ikke en plikt til å iverksette det tiltaket du mener er best, men skal vurdere tiltakene du foreslår, og innhente fagkyndig bistand hvis det er nødvendig. Dersom tilretteleggingstiltaket er dyrt og virksomheten har et lite budsjett, kan det være at du ikke har krav på det tiltaket som du ønsker. 

Et brudd på retten til egnet individuell tilrettelegging, regnes som diskriminering. Hvis arbeidsgiver for eksempel sier deg opp uten å forsøke å tilrettelegge for deg, kan det være diskriminering.

Du eller din arbeidsgiver kan få råd, veiledning og økonomisk stønad fra NAV dersom du har behov for individuell tilrettelegging på jobb

Varig eller midlertidig behov for tilrettelegging?

Bestemmelsene om retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere finner du i likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Hvis du har en midlertidig redusert arbeidsevne, og dermed et midlertidig behov for tilrettelegging, gjelder arbeidsmiljøloven § 4-6. 

Hva bør du gjøre?

Tilretteleggingskrav

For at du skal ha rett på tilrettelegging, må din arbeidsgiver vite hvilket behov du har. Du bør derfor komme med et tilretteleggingskrav til arbeidsgiver. Kravet bør være tydelig og konkret på hva du har behov for, hvorfor du mener det er nødvendig. Spesifiser gjerne behov f.eks. endrede arbeidsoppgaver, arbeidstid, redusert stilling, hjelpemidler osv. Et skriftlig krav gjør det klart hva du har bedt om.

Kravet bør dokumenteres av for eksempel helsepersonell. Det er ikke nødvendig at helsepersonellet opplyser om diagnose, men det bør komme fram hvilke helsemessige problemer som gjør at tilrettelegging er nødvendig.

Eksempel på tilretteleggingskrav

Hei!

Jeg har lenge hatt problemer med ryggen og jeg har også vært sjukemeldt. Nå har legen min funnet ut at jeg har pådratt meg en permanent skade i ryggen. Det står i legeattesten som jeg har lagt ved. Jeg og legen er enige om at jeg trenger tilrettelegging når det gjelder tunge løft. Derfor må jeg få andre arbeidsoppgaver enn de jeg har i dag. Det beste hadde vært om jeg kunne få en kontorjobb, men jeg er åpen for arbeidsgivers forslag. Jeg vet jo at Tom sin jobb blir ledig når han går av med pensjon og den jobben hadde passet for meg. Det er mulig at hjelpemidler til løftehjelp kunne gjøre at jeg kunne fortsette på lageret.

Det blir også et problem for meg å jobbe 100% framover. Legen min har søkt om 50 % uføretrygd for meg og han mener at jeg derfor bare kan jobbe 50 % framover. Så jeg ber også om å få redusert stilling som en del av tilretteleggingen.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 sier at jeg har krav på tilrettelegging.

Medvirkningsplikt

Du har selv et ansvar for å bidra til at tilretteleggingen blir vellykket. Dette kalles din medvirkningsplikt. Det betyr at du må være tydelig om hvilke behov du har og du må være med og diskutere mulige løsninger. Du må også være villig til å prøve ut tiltak arbeidsgiver foreslår, forutsatt at disse kan hjelpe din situasjon.

 

Hva har du krav på?

Egnet tilrettelegging

Loven sier at du har rett på «egnet tilrettelegging»

Dette betyr at arbeidsgiver i samarbeid med deg må finne frem til en tilrettelegging som kan hjelpe deg.

 

Uforholdsmessighet

Grensen for hva arbeidsgiver har plikt til å tilby deg er det som ikke utgjør «en uforholdsmessig byrde» for arbeidsgiver.

Det kan for eksempel være tiltak som

  • Er umulig å gjennomføre
  • Er altfor dyre
  • Går utover andre ansatte i stor grad
  • Gjør at arbeidsgiver må opprette en ny stilling

Det er vanskelig å si noe generelt om akkurat hvilke tiltak som vil være uforholdsmessige og akkurat hva du vil ha krav på. En stor virksomhet med god økonomi vil måtte tilby mer enn en liten virksomhet. Det er også slik at dersom NAV dekker f.eks. nødvendig utstyr så vil ikke det regnes som en kostnad for arbeidsgiver.

 

Tilrettelegging for graviditet

Er du gravid har du også rett til egnet individuell tilrettelegging på arbeidsplassen ved behov. Dersom du er gravid og søker jobb, gjelder retten også underveis i ansettelsesprosessen. 

Behandling av saker om individuell tilrettelegging

Opplever du at du ikke får den tilretteleggingen du har behov for, er det flere ting du kan gjøre. Å gå i dialog med din arbeidsgiver er det første naturlige steget ved en konflikt. Dette kan du gjøre på egen hånd eller med bistand fra din fagforening dersom du er organisert. 

I første omgang bør du snakke med arbeidsgiveren din og be om en begrunnelse eller forklaring på det du mener kan være diskriminering eller trakassering. Forsøk å skape dialog om dine utfordringer og om forskjellsbehandlingen du mener du blir utsatt for. 

Ofte kan det lønne seg å ha støtte fra en annen person på arbeidsplassen hvis du skal ta opp en sak med arbeidsgiver. Vi anbefaler derfor å ta opp saken med tillitsvalgt eller verneombud på arbeidsplassen. 

Det er flere som yter gratis juridisk bistand i tillegg til fagforeninger:

  • rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter
  • advokatenhjelperdeg, som gir gratis juridisk bistand i 30 minutter
  • enkelte innboforsikringer kan dekke deler av advokatutgiftene i arbeidskonflikter

Det er viktig at du samler informasjon som beviser en eventuell forskjellsbehandling. Det kan være e-poster, SMS-er, referater fra møter eller ved å sørge for å ha vitner. 

Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.

Aktuelt lovverk

Likestillings- og diskrimineringsloven:

Arbeidsmiljøloven: 

Aktuelle saker

  • DIN 18/293   funksjonsnedsettelse            
  • DIN 18/206   funksjonsnedsettelse               
  • LDN 14/25    funksjonsnedsettelse
  • DIN 18/413   funksjonsnedsettelse - intervju

Flere saker fra Diskrimineringsnemnda:

Klage på diskriminering

Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.