Mellom 8000 og 16 000 personer i Norge opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. Rundt 90 prosent av tilfellene blir aldri anmeldt. Samtidig blir cirka 80 prosent av de anmeldte sakene henlagt. Frifinnelsesprosenten er også veldig høy (NOU 2008:4).

Mange unge ofre for voldtekt

Mange tilfeller av seksuelle krenkelser og overgrep skjer i kjæresterelasjoner. Undersøkelsen «Voldsutsatte barn og unge i Oslo» viser at jenter er oftere utsatt for seksuelle overgrep, mens gutter oftere er utsatt for ungdomsvold.

Innvandrergutter er sjeldnere utsatt for vold fra andre ungdommer enn norske gutter. Jenter med innvandrerforeldre er sjeldnere utsatt for seksuelle overgrep enn norske jenter, mens innvandrergutter er mer utsatt for seksuelle overgrep enn norske gutter. Ungdom med nedsatt funksjonsevne, særlig hørselshemmede og bevegelseshemmede, er mer utsatt for alle typer vold og overgrep (Mossige og Dyb 2010).

I Oslo-politiets siste voldtektsrapport (Meland og Grytdal 2008) oppga 50 prosent av ofrene under 18 år at voldtekten var begått av en venn eller bekjent. 

Voldtekt, anmeldelser og straffereaksjoner

Antall 1999—2009
Kilde: SSB 2010a, 2010b

Seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Norsk og internasjonal forskning viser at mennesker med noen typer funksjonsnedsettelser er opptil tre ganger så utsatt for seksuell utnytting og overgrep som andre.

Rapporten Arbeidsmiljø og rettssikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter beskriver hvordan personer med utviklingshemming møter særlige utfordringer når det gjelder seksuelle overgrep – både fordi offeret opplever at denne type overgrep er vanskelige å snakke om, og fordi personer som er vitne til, eller har mistanker om at overgrep finner sted, ikke melder fra (Olsen og Handegård 2009).

En kartlegging fra 2005 viser at tre av fire kommuner ikke gir opplæring i å avdekke eller forebygge vold mot funksjonshemmede kvinner. Kun 16 av 201 kommuner og bydeler har forankret tiltak, samordning og rutiner når det gjelder voldsutsatte utviklingshemmede kvinner i kommunens helse- og sosialplaner (NKF mfl. 2006).

Politi og rettsvesen mangler kunnskap om utviklingshemmede, og de som foretar dommeravhør av utviklingshemmede, har ikke nødvendigvis spesiell trening i dette. En undersøkelse av rettspraksis fra 2007 viser at det i retten er en vegring mot å dømme grove overgrep mot utviklingshemmede som voldtekt. Siden offeret i mange tilfeller er psykisk eller fysisk forsvarsløs, kan overgriperen gjennomføre voldtekten uten å bruke vold. Manglende voldsbruk gjør at retten velger å dømme overgriperne etter andre paragrafer, noe som gir lavere straffeutmåling (Ballangrud 2007).