Debatten raser rundt hvorvidt kvinner skal få lov til å bruke hijab i politiet i Norge.
 - I følge loven må det saklige grunner til for å nekte bruk av religiøse hodeplagg, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. 

- Jeg ser fram til en reell valgfrihet når det gjelder å bære hijab i Norge, også i politiet. Det vil være et skritt i riktig retning for å inkludere minoriteter i alle deler av samfunnet.

Politidirektoratet ser behovet for at politiet skal gjenspeile befolkningen for å ha tillit og utføre en god jobb i et mangfoldig Norge. Deres beslutning om å tillate hijab er i tråd med deres aktive rekruttering av politistudenter med minoritetsbakgrunn. Beslutningen er også i tråd med forbudet mot å forskjellsbehandle på grunn av for eksempel hudfarge, kjønn eller religion.

Erfaringer fra forsvaret og tollvesenet viser at religiøse hodeplagg i uniformerte offentlige tjenester ikke er et problem. Det gjør det vanskelig å forstå den motstanden som kommer nå i kjølvannet av direktoratets beslutning.

Fremfor å støtte opp om vedtaket har Politiets Fellesforbund og flere stortingspolitikere skapt inntrykk av at hijab rokker ved noe grunnleggende i politiet, og at det vil medføre store problemer. Det brukes blant annet argumenter om at hijab truer politiets nøytralitet.

Nøytralitet uttrykkes ikke bare gjennom uniformering. I dagens Norge må det også uttrykkes gjennom mangfold. Det vil si at gjenkjennelse av uniformer ikke er nok. Alle deler av befolkningen må også kjenne seg igjen i de offentlige tjenestene. Når kun menn var politifolk kunne det stilles spørsmålstegn ved politiets nøytralitet fordi kvinner ikke var representert. I dag er politiet dominert av hvite politifolk fra majoriteten. Det gir også grunn til å stille spørsmålstegn ved politiets nøytralitet.

Uniformering handler om å være like og gjenkjennbare. Publikum skal være trygge på at personen i uniform er profesjonell og har nødvendig myndighet til å utøve sin tjeneste. Et religiøst hodeplagg vil ikke rokke ved denne gjenkjennbarheten, eller ved personens myndighet. Det vil trolig vekke oppmerksomhet, men det sentrale er om personen utfører sin jobb profesjonelt. Det er selvsagt en forutsetning.

Norge skal bli verdens mest inkluderende samfunn, ifølge statsminister Jens Stoltenberg. Det bør justisminister Knut Storberget legge seg på minnet når han nå vakler i sin beslutning om å tillate hijab i politiet. I følge loven må det saklige grunner til for å nekte bruk av religiøse hodeplagg. Saklige grunner kan være sikkerhetsmessige forhold eller hygiene. I dette tilfellet har Politidirektoratet ikke funnet slike grunner til å nekte hijab eller annen religiøs hodebekledning. Det må også justisministeren ta hensyn til i sin vurdering.

Les også:

• Hijab i politiet.